Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterer statsbudsjettet 6. oktober. (Foto: Hanna Johre / NTB)
Energi og Klima plukker her ut de mest sentrale klima- og energisakene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Artikkelen oppdateres fortløpende.
Her er sakene du kan lese om:
Det store bildet er at «alt» blir dyrere i 2023, men at regjeringen forsøker å skjerme pumpeprisene så godt de kan. I tillegg innføres noen nye avgifter.
CO-avgiften økes med 21 prosent (utover prisstigning) i 2023. Dette skriver regjeringen er i tråd med en jevn opptrapping mot 2000 kroner i 2030 (målt i 2020-kroner).
Elbileierne må betale mer i 2023:
Sammen med statsbudsjettet har regjeringen lagt frem Regjeringas klimastatus og -plansom vedlegg.
I planen varsler regjeringen en ny klimamelding i 2024. Regjeringen tar også sikte på å melde inn et nytt klimamål under Paris-avtalen i 2025 med klimamål for 2035. Dette skriver regjeringen i klimastatus og -plan: «I tråd med forpliktingane under Parisavtalen tek Noreg sikte på å melde inn eit nytt klimamål i 2025, der landa er oppmoda til å setje eit mål for 2035. Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei ny stortingsmelding om klima i 2024 for perioden fram mot 2035.»
I klimaplanen skriver regjeringen at omstillingsmålet om 55 prosent kutt i utslippene i Norge ikke vil bli meldt inn som nytt mål under Paris-avtalen eller lovfestet i klimaloven.
«Hensynet til det samlede budsjettopplegget» oppgis som årsak til at bevilgningen til skogvern mer enn halveres på Klima- og miljødepartementets (KLD) 2023-budsjett. Mens det i fjor ble bevilget 435 millioner kroner, foreslår regjeringen 200,7 millioner til dette formålet i 2023. Regjeringen vil verne skog på en måte som får «minst mulig konsekvenser for avvirkning og mulighetene for skognæringene til å bidra i det grønne skiftet», heter det i forslaget.
TilskuddsordningenKlimasats har støttet klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner siden 2016. Blant annet har mange prosjekter for utslippskutt i ferjer og hurtigbåter fått tilskudd. Ordningen videreføres ikke i 2023 på grunn av «mindre budsjettmessig handlingsrom,» skriver KLD.
Bionova blir etablert som en enhet under Innovasjon Norge med en bevilgning på 87,5 millioner kroner. Bionova skal bidra til reduserte klimagassutslipp og mer opptak og lagring av karbon i jord på gårdsbruksnivå. Nyskapningen skal også styrke sirkulær økonomi.
Som regjeringen offentliggjorde før budsjettfremlegggelsen, må vann- og vindkraftprodusenter fremover betale et «høyprisbidrag» på 23 prosent av kraftpriser over 70 øre/kwt. Dette gir i 2023 over 23 millliarder kroner i inntekter for staten (avgiften gjelder f.o.m. 22.09. 2022). I tillegg vil regjeringen hente over 11 milliarder ved å heve satsen i grunnrenteskatten for vannkraften fra 39 til 45 prosent. Avgift for landbasert vind økes fra 1 øre/kwt til 2 øre/kwt.
Noen andre avgiftsendringer:
25 millioner kroner settes av til konsekvensutredning av nye områder for havvind. I tillegg skal 30 millioner brukes på grunnundersøkelser i de to områdene som til nå er avsatt til havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. De første arealene i disse områdene vil etter planen bli utlyst i første kvartal 2023 og tildelt i løpet av året. Den neste runden med tildeling av havvindarealer kommer i 2025.
Totalt økerbevilgningene til fornybar energi med 165 millioner kroner. Dette skal bl.a. bidra til raskere behandling av konsesjoner til strømnett og utvikling av ny kraftmarkedsmodell.
Netto kontantstrøm fra oljevirksomheten anslås til nær 1 200 milliarder kroner i 2022 og 1 400 milliarder i 2023, en økning fra under 300 milliarder kroner i 2021.
I statsbudsjettet for 2023 legger regjeringen til grunn en oljepris på 91 dollar/fat. Det innebærer at oljeprisen vil gå ned fra et gjennomsnitt på 103 dollar per fat i 2022 (i 2023-priser).
Gassprisen som legges til grunn i 2023-budsjettet er 30,1 USD/MMBtu (11,4 kr/Sm3) – ned fra 35 USD/MMBtu (12,7 kr/Sm3) i inneværende år.
Regjeringen foreslår å stramme til oljeskatten. Regelendringene vil gi oljeselskapene 11 milliarder mer i skatt over noen år, men vil ikke tilføre staten økte inntekter som kan brukes på statsbudsjettet for 2023.
Begrunnelsen finansminister Trygve Slagsvold Vedum gir for tilstramningen, er at olje- og gassprisene har økt betydelig siden oljeskattepakken ble vedtatt i 2020. Derfor foreslås satsen for friinntekt redusert fra 17,69 prosent til 12,4 prosent for investeringer som gjøres fra 1. januar 2023.
Fordi økt skatt på oljeselskapene går rett inn på Oljefondet, gjør ikke denne endringen at inntektene på statsbudsjettet øker i 2023. Oljefondet får etter beregningene tilført 2 milliarder «ekstra» neste år, mens endringen vil øke skatteinntektene med 11 milliarder over perioden de midlertidige skattelettene for oljesektoren gjelder.
– Regjeringen mener forslaget utgjør et rimelig balansepunkt. Vi anerkjenner at investeringsbeslutninger er tatt med utgangspunkt i de midlertidige reglene, samtidig som vi tilpasser reglene til at lønnsomhetsbildet nå er et helt annet enn da reglene ble innført, sier Vedum i en pressemelding.
Oljeskattepakken har vært kritisert for å værealtfor raus, etter at Stortinget ble presset til å gi store lettelser etter et voldsomt lobby-press våren 2020. Dette forslaget kommer kritikken i møte ved å stramme inn noe overfor oljeselskapene.
Husbanken skal støtte energitiltak i kommunale utleieboliger, sykehjem og omsorgshjem og studentboliger. Husbanken blir tildelt 480 millioner kroner til dette formålet.
Tiltaket er en del av oppfølgingen av et vedtak i Stortinget, der regjeringen får i oppdrag å lage en plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 (sammenlignet med 2015-nivået). Strømproduksjonen i bygg skal også økes.
Disse tiltakene foreslås:
Dagens støtteordninger til energitiltak som husholdninger kan søke på hos Enova, videreføres i 2023. Enova bevilges 4,5 milliarder kroner i 2023. Det er er økning på 500 millioner kroner, skriver regjeringen i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.
Samferdselsbudsjettet øker litt. Prioriteringen er å ferdigstille prosjekter som allerede er i gang.
En del nye vei- og jernbaneprosjekter som tidligere har vært varslet, blir ikke igangsatt i 2023. Dette gjelder blant fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna-Stanghelle i Vestland og Oslofjordforbindelsen E134, fase to i Viken. Ideen om å bygge ny Ringeriksbane sammen med ny E16 fra Sollihøgda, droppes også. Jernbaneprosjektet sendes tilbake til BaneNor.
Frem mot ny nasjonal transportplan skal det vurderes om det er mulig å nedskalere prosjekter, for eksempel ved at det blir mer utbedring av veier heller enn fullskala utbygging.
Regjeringenforeslår å kutte i CO₂-kompensasjonsordningen og sparer dermed 2,7 milliarder kroner på 2023-budsjettet.
Denne ordningen betyr at en del industri får støtte fra staten for å dempe effekten i strømprisen som den europeiske klimapolitikken medfører. Økt CO₂-pris betyr dyrere strøm. Det er prisen på CO₂-kvoter som avgjør hvor mye støtte industrien får. Med forslaget som nå fremmes, etableres et «gulv» i ordningen. Selskapene vil ikke få støtte for de første 200 kronene pr tonn CO₂-prisen representerer.
Tross dette koster ordningen 4,7 milliarder kroner i 2023, en økning på 1,9 milliarder fra 2022. Uten innstrammingen ville industriselskapene dette gjelder fått ytterligere 2,7 milliarder utbetalt.
Denne ordningen er ventet å ville kunne koste opp mot 100 milliarder frem mot 2030, men regelendringen som nå foreslås, vil dempe kostnadsveksten.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier i en pressemelding at det er viktig å beholde CO₂-kompensasjonsordningen.
– Med dette forslaget kan ordningen stå seg i en tid med strammere økonomisk handlingsrom, sier Eide.
Olje- og energidepartementet (OED) setter av 3,58 milliarder kroner til CCS-prosjekter under overskriften Langskip. Dette inkluderer støtte til CO₂-fangstprosjektet ved sementfabrikken i Brevik, CO₂-fangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo og transport og lagring av CO₂ i Nordsjøen (Northern Lights-prosjektet). Fra før er det meldt om kostnadsoverskridelser på Brevik-prosjektet. OED forhandler med Norcem om hvordan overskridelsene skal håndteres.
Kostnadsrammen for alle prosjektene (bygging og ti års drift) er nå på 27,6 milliarder kroner, hvorav staten skal dekke 17,9 milliarder.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 150 millioner kroner i 2023.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sier i en pressemelding at Norge står fast ved forpliktelsen fra Glasgow-toppmøtet om å doble Norges klimafinansiering fra 2020 til 2026.
I UDs budsjett vises det videre til at regjeringen i 2022 opprettet Statens klimainvesteringsfond for fornybar energi i utviklingsland, som har som formål å finansiere utbygging av fornybar energi. Klimainvesteringsfondet forvaltes av Norfund, og det er besluttet å sette av ti milliarder kroner over fem år til dette formålet.
Næringsminister Jan Chr. Vestre foreslår å tilføre Nysnø 600 millioner kroner i 2023, noe som er en økning på 100 millioner kroner fra i år.
Næringsdepartementet presenterer en «grønn nærings- og eksportomstillingspakke» som overfører en del midler til grønne tiltak, blant annet under Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.