Behovet for ny kraftproduksjon og mer energieffektivisering er stort om Norge skal nå klimamålene. Statsbudsjettets svar er nye skatteregler for vann- og vindkraft, en handlingsplan for energieffektivisering – og økt kapasitet til saksbehandling hos energimyndighetene.

Avvikler høyprisbidraget

Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i fjor høst, innførte regjeringen et høyprisbidrag på vannkraft. Dette innebar at store vannkraftverk ble ilagt en avgift på 23 prosent av prisen over 70 øre per kWh. Fra januar 2023 har også konsesjonspliktige vindkraftverk måttet betale denne avgiften.

Regjeringen har fått mye kritikk for å innføre en avgift som både gjør det uforutsigbart og ulønnsomt å investere i ny kraftproduksjon.

Regjeringen har tidligere sagt at høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024. Nå varsler regjeringen at høyprisbidraget avvikles fra 1. oktober 2023. Forslaget forutsetter Stortingets vedtak i desember før det kan iverksettes.

Grunnrenteskatt for vindkraft

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra og med inntektsåret 2024. Effektiv skattesats foreslås satt til 35 prosent.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Den foreslåtte grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer. Skatten vil omfatte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere.

Det foreslås, bl.a. ut fra kontrollhensyn, ikke en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt. I stedet kan negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente og komme til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte vindkraftanlegg.

Regjeringen vil sikre at lokalsamfunn får større del av inntektene fra vindkraften. Produksjonsavgiften som ble innført 1. juli 2022, foreslås økt til 2,3 øre/kWh.

I tillegg har vertskommunene mulighet til å skrive ut eiendomsskatt for vindkraftanlegg.

Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.

Mer penger til NVE, RME og OED

I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å gi 140 millioner kroner mer til energimyndighetene (NVE, RME og Olje- og energidepartementet). De økte bevilgningene kan ifølge regjeringen finansiere opp mot 80 nye stillinger og bidra til raskere konsesjonsbehandling, bedre analyser og økt digitalisering.

Og mer til havvind

For å styrke satsingen på havvind foreslår regjeringen å bruke 148 millioner kroner. Av disse skal 118 millioner kroner gå til natur- og miljøundersøkelser i områder som er aktuelle for havvind-utlysing i 2025 og 20 millioner til å ferdigstille grunnundersøkelser i områder som allerede er lyst ut. 10 millioner kroner skal gå til styrking av kompetansemiljø for havvind.

Handlingsplan for energieffektivisering

I handlingsplanen for energieffektivisering som regjeringen la frem torsdag, ber regjeringen NVE om å utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.

Regjeringen foreslår å bevilge:

• 180 millioner kroner mer til Enovas arbeid med energieffektivisering
• 300 millioner kroner mer til Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg
• 15 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbankens arbeid med energieffektivisering.

NVE vil få i oppdrag å øke kvaliteten i data og analyser om energibruk og bistå i arbeidet for energieffektivisering i ulike sektorer.

Regjeringen vil stille egne krav til energieffektivitet i statlige innkjøp og drift. Disse kravene skal ferdigstilles i løpet av 2023.

Nye statlige byggeprosjekter skal heretter planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard. Når det er lønnsomt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme.