– Vi har mange forslag på bordet. Et av hovedpunktene for dette møtet er å vedta en kortliste over forslag som vi skal gå videre med, sier Sveinung Oftedal på telefon fra London.

Fagdirektøren i Klima- og miljødepartementet spilte en sentral rolle da IMO for et drøyt år siden vedtok at utslippene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres i 2050 sammenliknet med 2008, og nå null så raskt som mulig i dette århundret. I tillegg ble det vedtatt at skipsfarten skal være 40 prosent mindre karbonintensiv i 2030. Nå står oppfølging av målene på agendaen.

I IMO er det fem komiteer, inkludert en miljøvernkomite (Marine Environment Protection Committee, MEPC). I miljøvernkomiteen er det flere arbeidsgrupper, der Oftedal leder gruppen som jobber med reduksjon av klimagassutslipp. 

Krevende sektor å kutte utslipp fra

Internasjonal skipsfart regnes som en av de vanskeligste sektorene å avkarbonisere. Det seiler i overkant av 90 000 skip i interkontinental trafikk. Lastet med biler og frukt og klær og kull forbruker de til sammen ca. 300 millioner tonn drivstoff i året og står for 2-3 prosent av globale klimagassutslipp. 

– Vi blir møtt med utålmodighet og tydelige forventninger om å levere konkrete tiltak som reduserer utslippene umiddelbart. Men dette arbeidet er som å bygge et hus. For de som står på utsiden og betrakter fremdriften, kan det tilsynelatende se ut som det ikke skjer noen verdens ting i den første fasen. Men når først veggene reises, går det fort, sier Oftedal.

Det finnes i praksis ingen alternativer til fossilt drivstoff for disse fartøyene tilgjengelig i markedet i dag. Men for å halvere utslippene innen 2050 og nå null så raskt som mulig i dette århundret, må tonn for tonn med tungolje og diesel effektiviseres bort og erstattes av lav- og nullutslippsdrivstoff.

Forslagene som miljøvernkomiteen skal ta stilling til, inkluderer blant annet forslag om at det må stilles strengere krav til nye skip, og at alle eksisterende skip må ha en energieffektiviseringsplan med bindende mål. Det er også fremmet forslag om å innføre fartsbegrensninger (som over 100 rederi støtter), og forslag om at alle skip må ha et elektrisk styringssystem som begrenser motorkraften. 

Har beregnet effekten av tiltak

I en studie, finansiert av EU, har CE Delft og University Maritime Advisory Services (UMAS) analysert ulike forslags potensial til å redusere CO₂-utslippene. CE Delft og UMAS konkluderer med at for å nå utslippsreduksjonsmålet er det nødvendig med krav som ikke bare fører til at nye fartøy, men også eksisterende fartøy, blir betydelig mer energieffektive og mindre karbonintensive. 

Tiltakene som ifølge studien har størst potensial til å redusere karbonintensiteten innen 2030, er å innføre fartsbegrensninger og operasjonelle effektivitetskrav. Ved å redusere hastigheten til 20 prosent under 2012-gjennomsnittet kan utslippene reduseres med 24-34 prosent i 2030. Også operasjonelle effektivitetskrav kan i praksis bety at mange fartøy må redusere hastigheten for å innfri kravene, men operasjonelle effektivitetsstandarder kan også oppnås ved å forbedre design, forbedre logistikk og bytte drivstoff. Avhengig av hvor ambisiøse slike effektivitetskrav settes, er det mulig å oppnå mellom 5 og 43 prosent CO₂-kutt, ifølge studien.

Skal enes om konsekvenser av tiltakene

MEPC-møtet varer fra 13. til 17. mai. 7.– 10. mai er det formøte i arbeidsgruppen som jobber med reduksjon av klimagassutslipp.

– På MEPC-møtet skal vi både vedta hvilke tiltak vi vil jobbe videre med som kan kutte utslipp på kort sikt, og drøfte tiltak som kan kutte utslippene ytterligere på mellom-lang og lang sikt. I tillegg skal vi enes om hvordan vi skal beregne hvilke konsekvenser tiltakene har for ulike land. Det kommer til å bli to intensive uker, sier Oftedal.