– 8 TWh solkraft innen 2030 er ambisiøst, og mulig

Et stort flertall på Stortinget mener Norge bør ha et mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Skal dette målet nås, må utbyggingstakten tredobles fra rekordåret 2023 – da det ble satt i drift i overkant av 300 MW.

Sammen med Menon Economics har DNV nylig offentliggjort rapporten «Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030». I rapporten peker de på barrierer som står i veien for målet, og hvilke tiltak som kan bryte ned eller fjerne barrierene.

Det var ikke en del av mandatet å vurdere realismen i målet eller gi en vurdering av hvorvidt det er klokt å sette et mål for solkraftproduksjon.

– Min personlige mening er at det er klokt å ha et slikt mål. Grunnen er helt enkelt at for å nå klimamålene – som jeg mener vi bør nå så fort som mulig – så må vi elektrifisere så mye som vi kan av den fossile energibruken. Som et av verdens rikeste land kan vi ikke si at andre land får ta kuttene. Vi er nødt til å være med på det. For å få til det trenger vi alle de virkemidlene og tiltakene vi er i stand til å gjennomføre. Og noe av det vi kan gjøre på kort sikt, det er å bygge ut solkraft, sier Bjørndalen.

Tre prinsipper for velfungerende virkemidler

Hoved-barrieren mot 8 TWh-målet er lønnsomhet. Det vil være behov for statlige subsidier hvis det skal bygges ut så mye sol så raskt som målet tilsier. Menon Economics og DNV har lagt tre prinsipper til grunn for hvordan virkemidler bør utformes:

• Styringseffektivitet: At virkemidlene bidrar til at målet nås.
• Kostnadseffektivitet: Administrative kostnader skal ikke være høyere enn nødvendig. Tiltak som uansett vil bli gjennomført, skal ikke subsidieres, og virkemidlene bør innrettes slik at anleggene med lavest kostnad bygges ut først.

• Alle skal få være med

– Det siste punktet er knyttet til at hvis solkraftutbygging skal subsidieres ganske tungt, så vil det være en god del fordeler knyttet til at absolutt alle som har en takflate eller et grunnareal hvor det kan bygges noe – kan delta i konkurransen om å få bygge ut. Det vi får med på kjøpet hvis helt alminnelige husholdninger interesserer seg for sol, er at flere vil sette seg inn i strømmarkedet og forstå hvordan det fungerer, sier Bjørndalen.

Oppsummert foreslår Menon Economics og DNV at det tas i bruk rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre.

Lytt til podkast-praten med Jørgen Bjørndalen i denne ukas podkastepisode her i nettleseren eller i din foretrukne podkast-applikasjon.

Interessert i å lese rapporten fra DNV og Menon Economics? Du finner den som PDF her: Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030