I november samles verdens toppledere til FNs 26. klimatoppmøte i Glasgow. Det vil ikke resultere i noen ny banebrytende avtale, men forhåpentligvis føre arbeidet med Paris-avtalen et stykke lenger på vei, sier Victoria Cuming, leder for global politikk hos BloombergNEF til Energi og Klima.

– Det britiske vertskapet har sagt de har sine prioriteringer, og det området vi ser størst momentum er innenfor omlegging til ren energi og transportsektoren, og vi forventer også en form for enighet innen klimafinansiering, kanskje et nytt 2025-mål for økonomisk støtte til utviklingsland.

Allerede for over 10 år siden forpliktet verdens rikeste land seg til å bidra med 100 milliarder dollar årlig, innen 2020, for å bidra til klimakutt i utviklingsland. Men tall fra OECD viser at det er lite trolig målet er nådd. I 2018, som er siste tilgjengelige tall, manglet det godt over 20 milliarder dollar for å nå et tresifret antall milliarder i støtte.

Cuming tror skillet mellom utviklede og utviklingsland vil prege Glasgow-møtet. – Det vil definitivt gjøre seg merkbart og ble også nevnt av ulike politiske ledere under Bidens toppmøte i forrige uke.

Siste sjanse for globalt karbonmarked?

Artikkel 6 i Paris-avtalen åpner for et internasjonalt karbonmarked, men arbeidet med å meisle ut alle detaljene har så langt ikke lyktes. Spørsmålet ble nylig omtalt i et brev fra Alok Sharma, president for COP26, som ett av seks viktige områder å finne løsninger på.

– Vi ser på toppmøtet som en «make or break» for artikkel 6, sier Cuming og peker på at man har forsøkt å komme til enighet ved flere anledninger.

Om ikke det endrer seg i november, forventer hun en utvikling med bilaterale avtaler mellom stater.

– Det kan synes som en mindre effektiv løsning, men i det minste vil det være en form for fremskritt.

Mener Bidens toppmøte var delvis vellykket

I forrige uke var USAs president, Joe Biden, vertskap for et digitalt toppmøte, hvor i underkant av 40 verdensledere var samlet. Her presenterte Biden landets nye målsetning – om å redusere utslippene med 50-52 prosent innen 2030, sammenlignet med 2025. Cuming mener toppmøtet kan anses som delvis vellykket.

– Møtet hadde to mål. Det første var for USA å gjenvinne kredibilitet som en klimaleder, men det skulle også forsterke innsatsen fra andre land. Ser vi på det første målet, så er USA tilbake på banen, og det nye målet er en vesentlig forsterkning av landets ambisjoner, sier Cuming og legger til at det er et annet spørsmål om målet er mulig å nå.

For møtets andre formål var det kanskje mer blandede resultater.

– Deltakerne bekreftet sine forpliktelser, men det var få økte ambisjoner i form av nye nasjonalt betingende bidrag (NDC), med to unntak: Canada og Japan. Så jeg vil si møtet var delvis vellykket på begge områder.

Hør resten av samtalen om:

• hvordan ulike utslippsmål kan sammenlignes og hvem som er mest ambisiøs per i dag?
• hvordan det er mulig at store utslippsland øker sine utslipp og likevel kan nå klimamål i 2030
• avstanden mellom vedtatt og nødvendig politikk for å nå klimaambisjoner
• motsetninger mellom utviklingsland og Vesten rundt klimafinans og brutte løfter
• forholdet mellom USA og Kina i den globale klimakampen
• hva Cuming mener er «best case» for hva som kan oppnås i Glasgow

Abonner på Energi og Klima som podkast

Selv om du alltid vil finne siste episode her på nettsiden, er det enkleste for deg å abonnere på Energi og Klima. Helt gratis!

Det gjør du enten i iTunes, Google Podcast, PocketCast, Spotify eller Podbean. Da finner nye episoder automatisk veien til ditt øre.