I november samles verdens toppledere til FNs 26. klimatoppmøte i Glasgow. Det vil ikke resultere i noen ny banebrytende avtale, men forhåpentligvis føre arbeidet med Paris-avtalen et stykke lenger på vei, sier Victoria Cuming, leder for global politikk hos BloombergNEF til Energi og Klima.

– Det britiske vertskapet har sagt de har sine prioriteringer, og det området vi ser størst momentum er innenfor omlegging til ren energi og transportsektoren, og vi forventer også en form for enighet innen klimafinansiering, kanskje et nytt 2025-mål for økonomisk støtte til utviklingsland.

Allerede for over 10 år siden forpliktet verdens rikeste land seg til å bidra med 100 milliarder dollar årlig, innen 2020, for å bidra til klimakutt i utviklingsland. Men tall fra OECD viser at det er lite trolig målet er nådd. I 2018, som er siste tilgjengelige tall, manglet det godt over 20 milliarder dollar for å nå et tresifret antall milliarder i støtte.

Cuming tror skillet mellom utviklede og utviklingsland vil prege Glasgow-møtet. – Det vil definitivt gjøre seg merkbart og ble også nevnt av ulike politiske ledere under Bidens toppmøte i forrige uke.

Siste sjanse for globalt karbonmarked?

Artikkel 6 i Paris-avtalen åpner for et internasjonalt karbonmarked, men arbeidet med å meisle ut alle detaljene har så langt ikke lyktes. Spørsmålet ble nylig omtalt i et brev fra Alok Sharma, president for COP26, som ett av seks viktige områder å finne løsninger på.

– Vi ser på toppmøtet som en «make or break» for artikkel 6, sier Cuming og peker på at man har forsøkt å komme til enighet ved flere anledninger.

Om ikke det endrer seg i november, forventer hun en utvikling med bilaterale avtaler mellom stater.

– Det kan synes som en mindre effektiv løsning, men i det minste vil det være en form for fremskritt.