Da Agder fylkeskommune bygde nye Tvedestrand videregående skole i 2020, valgte de plusshus-standard med solceller, energibrønner, varmepumper og batterilagring.
– Faktisk kom forslaget om å bygge en skole som produserer mer strøm enn den bruker opp som et benkeforslag under den politiske behandlingen. Og det skal vi være veldig glad for i dag, sier Steinar Roppen Olsen, rådgiver i Bygg og eiendomsavdelingen i Agder fylkeskommune.
I juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skolen en strømregning på minus 138 000 kroner.

Da Energikommisjonen la frem rapporten Mer av alt – raskere, var en av hovedanbefalingen fra et flertall i utvalget at Norge bør sette et mål om minst 20 TWh energieffektivisering innen 2030.

For å få til det, trengs en betydelig innsats i alle fylker og kommer.
Noen går foran.

– En av flere kommuner som har imponert meg er Rendalen. Kommunen har 1700 innbyggere, men et gigantisk areal og mange bygg. I 2016 bestemte de seg for å bruke halve investeringsbudsjettet over fire år på energieffektivisering og energiproduksjon. Og de har kuttet forbruket med 1,5 millioner kilowattimer i året, sier nestleder i Norsk klimastiftelse, Anne Jortveit.

Høsten 2022 reiste hun rundt og besøkte fylker og kommuner som satser på energieffektivisering og egenprodusert energi. Gode eksempler fra blant annet Agder, Rendalen, Bodø, Våler er samlet i inspirasjonsheftet «Spar og produser mer energi».

Heftet er fullt av konkrete eksempler fra kommuner og fylker som har satt energieffektivisering og energiproduksjon i system.

– Her er det mange tiltak som enkelt kan kopieres og rulles ut i andre fylker og kommuner. De viser at det er mulig, og det er lønnsomt. Men en bremsekloss kan være mangel på politisk mot til å prioritere enøk, sier Jortveit.