Foreløpig er vi langt unna det målet. I 2021 var Norges utslipp på 49,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Med allerede vedtatt politikk viser utslippsframskrivingene i Nasjonalbudsjettet at utslippene går ned til 38,6 millioner tonn i 2030. I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått tiltak som vil ytterligere kutte utslippene med 1,8 millioner tonn.
Gapet ned til 23,1 millioner tonn, som er der vi må være hvis utslippene i 2030 skal være 55 prosent under nivået i 1990, er betydelig.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, mener at årlige klimabudsjett – presentert sammen statsbudsjettet – vil være et viktig styringsverktøy fremover. Han har argumentert for at vi må telle utslipp på samme måte som vi teller penger.

– Pengebudsjettet har 207 års forsprang. Vi teller utslipp på samme måte som vi teller penger i ikke-kvotepliktig sektor. Der har vi utslippsbudsjett som en del av klimaavtalen med EU. For 2023 vil vi holde oss innenfor utslippsbudsjettet ved å kutte utslippene med 700 000 tonn CO₂-ekvivalenter. I kommende klimaplaner skal vi også få på plass utslippsbudsjett for kvotepliktig sektor. Her vil det imidlertid ikke bli en lineær nedgang år for år, sier Barth Eide.

I denne podkast-episoden snakker klima- og miljøminister Espen Barth Eide om hvordan regjeringens klimastatus og -plan, statsbudsjettets grønne bok, skal fungere som styringsverktøy mot 2030 og mot målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050.