Fredag 8. januar presenterte regjeringen sin nye klimamelding. Den skal vise vei mot 45 prosent kutt i utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor. – Det at vi nå får en forpliktelse på en langsiktig CO₂-pris er noe jeg veldig fornøyd med at regjeringen står og bak, og som jeg håper kan få bred støtte i Stortinget, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i podkasten «Energi og Klima».

Gjennom en gradvis økning av CO₂-avgiften vil prisen for å slippe ut et tonn CO₂-ekvivalenter nå 2000 kroner i 2030 for ikke-kvotepliktig sektor, mens den for kvotepliktig sektor skal økes slik at summen av klimakvoter og CO₂-avgift blir 2000 kroner. I dag er CO₂-avgiften på 590 kroner per tonn, mens kvoteprisen er rundt 350-360 kroner etter en sterk oppgang den siste tiden.

– Det er ingenting som virkelig får et marked til å bevege seg, enn kostnaden på bunnlinjen. Og nå er signalet veldig klart. Kostnaden for å slippe ut CO₂ kommer til å øke ganske mye. Da vil folk våge å ta tøffere investeringer i klimavennlig teknologi, sier Rotevatn. Hvor mye avgiften øker fra år til år blir gjenstand for årlige budsjettvedtak, men intensjonen er en jevn økning i løpet av tiåret.

Hør mer om:

• hva innebærer det at Norge har forpliktet seg overfor EU – og hva som er riset bak speilet om vi ikke lykkes?
• hvorfor man skal kutte 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor og
• om høyere CO₂-pris skal avveies med lavere veibruksavgift? Og skal den økte avgiften deles ut igjen for

• faren for karbonlekkasje ved at norske bedrifter taper/industri flyttes ut av landet?

• hvilke vurderinger man har gjort rundt utslippskrav til landbruket? 
• hvorvidt vi har nok kraft til å gjennomføre elektrifiseringen klimameldingen legger opp til?