Hva kan vi lære av panteordningen?

Uansett om vi er unge, gamle, rike eller fattige så panter vi tomflaskene våre.

Mer enn 9 av 10 flasker og bokser som vi kjøper, tar vi med oss tilbake til butikken og putter inn i panteautomaten.

Gjest i denne podkasten er professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger, Finn Arne Jørgensen. Han har en doktorgrad i teknologi og vitenskapsstudier fra NTNU og skrev doktoravhandling om panteautomatens historie.

– Panteautomaten er en hverdagsteknologi som er veldig rik og betydningsfull. Det er både en miljøteknologi, det er en teknologi som løser et logistisk problem, det er en økonomisk teknologi – der store mengder penger flyter gjennom maskinen – og så er det en politisk teknologi. Panteautomaten er grensesnittet til et ganske stort politisk system, forteller Jørgensen i denne podkasten.

Kan vi lære noe av panteordningen og panteordningens historie for å løse andre klima- og miljøproblemer?

– Ja, vi kan lære noe av at det er en ordning som ikke bare retter seg utelukkende mot oss forbrukere. Det politiske målet om å gjenbruke og resirkulere tomflaskene har vært viktig, og så har det vært viktig at ansvaret også ble plassert på produsentene, forteller Jørgensen.

En forklaring på hvorfor vi i Norge er så lojale overfor panteordningen er at vi har klart å beholde ordningen – uten opphold – helt siden slutten av 1800-tallet. I tillegg er ordningen enkel og tilgjengelig for oss forbrukere. Dette er både panteordningens suksess, men også en ulempe. – Det er en fare for at hvis det blir for enkelt, så glemmer vi hva det egentlige problemet er – nemlig at vi sløser for mye og produserer for mye avfall, sier Jørgensen.

Hør hele samtalen om panteordningens historie og hva vi kan lære av den i denne podkastepisoden.