– Kjøp av klimakvoter gir ikke bedre resultat i livsløpsanalyser
– En livsløpsanalyse - eller life cycle assessment på engelsk - er en metode for å få oversikt og dokumentere miljøfotavtrykk for nær sagt hva det skal være, og der hele verdikjeden er inkludert, forklarer forskningssjef Hanne Lerche Raadal ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).
Ved å se hele verdikjeden under ett, fra produksjon til bruk og til slutt skroting eller resirkulering, unngår man det Lerche Raadal kaller et problemskifte. – Vi sikrer at vi ikke flytter en miljøutfordring fra et sted til et annet.
Kvotekjøp gir ikke bedre resultat
Der bedrifter kjøper klimakvoter for å oppfylle egne ambisjoner, eller setter krav til at leverandører skal være klimanøytrale, vil ikke det ifølge Lerche Raadal ikke påvirke resultatet i en livsløpsanalyse.
– Det å kjøpe klimakvoter kan du ikke inkludere inn i en livsløpsvurdering og resultatene der. Det er på samme som GHG-protokollen stiller krav til rapportering. Du kan dokumentere dine faktiske miljøbelastninger, og så kan det være en tilleggsopplysning at man også kjøper klimakvoter og «kommer ned» til å bli klimanøytral. Men du får ikke lov til å plusse det sammen og slik komme ned i null.
Vannkraft på topp i Norge
Et område hvor livsløpsanalyser benyttes, er beregninger av CO₂-utslipp per kWh fra elektrisitetsproduksjon. Ved Norsus har man gjort analyser som viser at et gjennomsnittlig norsk vannkraftverk kan ha så lave utslipp som i underkant av 4 gram CO₂/kWh.
– Klimamessig kommer også vindkraft veldig godt ut, solkraft også på det samme, snitt rundt 15-50 gram CO₂/kWh, sier Lerche Raadal og poengterer at dette er analyser som utelukkende har sett på klimaeffekten.
