– En livsløpsanalyse – eller life cycle assessment på engelsk – er en metode for å få oversikt og dokumentere miljøfotavtrykk for nær sagt hva det skal være, og der hele verdikjeden er inkludert, forklarer forskningssjef Hanne Lerche Raadal ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

Ved å se hele verdikjeden under ett, fra produksjon til bruk og til slutt skroting eller resirkulering, unngår man det Lerche Raadal kaller et problemskifte. – Vi sikrer at vi ikke flytter en miljøutfordring fra et sted til et annet.

Kvotekjøp gir ikke bedre resultat

Der bedrifter kjøper klimakvoter for å oppfylle egne ambisjoner, eller setter krav til at leverandører skal være klimanøytrale, vil ikke det ifølge Lerche Raadal ikke påvirke resultatet i en livsløpsanalyse.

– Det å kjøpe klimakvoter kan du ikke inkludere inn i en livsløpsvurdering og resultatene der. Det er på samme som GHG-protokollen stiller krav til rapportering. Du kan dokumentere dine faktiske miljøbelastninger, og så kan det være en tilleggsopplysning at man også kjøper klimakvoter og «kommer ned» til å bli klimanøytral. Men du får ikke lov til å plusse det sammen og slik komme ned i null.

Vannkraft på topp i Norge

Et område hvor livsløpsanalyser benyttes, er beregninger av CO₂-utslipp per kWh fra elektrisitetsproduksjon. Ved Norsus har man gjort analyser som viser at et gjennomsnittlig norsk vannkraftverk kan ha så lave utslipp som i underkant av 4 gram CO₂/kWh.

– Klimamessig kommer også vindkraft veldig godt ut, solkraft også på det samme, snitt rundt 15-50 gram CO₂/kWh, sier Lerche Raadal og poengterer at dette er analyser som utelukkende har sett på klimaeffekten.

Ser man utenfor Norge og Europa har vannkraft ofte et dårligere rykte, også klimamessig, ifølge Lerche Raadal. – Det henger sammen med at dersom man i varmere klima gjør oppdemming av store områder med mye vegetasjon som ikke får oksygen, kan denne nedbrytes og gi store metanutslipp.

«Skitt inn gir skitt ut»