Med ti radikale grep vil Heikki Holmås ta Norge til nullutslipp i 2030
I sin nye bok «Kloden brenner. Hva må vi gjøre?» tar tidligere utviklingsminister og stortingsrepresentanten fra SV, Heikki Holmås, til orde for en drastisk innstramming av klima- og energipolitikken. Han mener det mangler en kriseforståelse i den norske klimadebatten.
– Vi må raskest mulig stoppe utslippene for å begrense temperaturstigningen på kloden. Og det at vi må til null er noe jeg ikke skjønte for 10 år siden, men som sakte, men sikkert har gått opp for meg, og som jeg tror det er helt tydelig å få frem. Vi må til null, sier Holmås, som etter å ha jobbet med land- og havvind i Multiconsult nå skal lede bærekraftsarbeidet samme sted.
Til sammenligning er det gjeldende politiske målet for 2030 å kutte minst 50 prosent og opp mot 55 prosent av klimagassutslippene, sammenlignet med 1990.
Minst mulig negative utslipp
For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader i 2100, er det ca 10 år igjen av det globale utslippsbudsjettet med dagens utslippsnivå. I alle 1,5-scenario fra FNs klimapanel inkluderer man såkalte negative utslipp for å nå målet. Det er et faktum Holmås mener har vært sterkt underkommunisert i Norge.
– Forståelsen av alt vi slipper ut mer enn det som er forbi 1,5 eller 2-gradersmålet må hentes ut igjen av atmosfæren, er vanskelig å forestille seg. Det er vesentlig billigere å forhindre utslipp enn å først la det skje, for så å måtte bruke det som i dag er svært energikrevende og dyr teknologi for å suge utslippene ut av atmosfæren.
For å klare dette foreslår Holmås ti grep som han selv deler inn i tre deler:
- Behov for sterkere samhandling gjennom en overordnet klima- og energiplan forankret hos statsministeren
- Behovet for alle sektorer bidrar så mye de kan gjennom planlegging og rapportering av utslipp
- Bruk av avgifter og reguleringer
Ikke viktig å finregne på rekkefølgen
– Grepene du foreslår vil bety, i hvert fall i en første fase, store utgifter for Norge og trolig også reduserte inntekter fra flere næringer. Du nevner også CO₂-avgift på 6000 kroner per tonn. Er det virkelig slik at alt kan « regnes hjem» i klimaets tjeneste?
