Hvis Norges klimagassutslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990, må det investeres betydelig i ny kraftproduksjon og nytt strømnett. Ifølge Pareto Securities' analyser summerer investeringsbehovet seg til 420 milliarder kroner.

– Og det er kun i kraft og strømnett. Energieffektivisering, batterier, hydrogen kommer i tillegg, sier Skorpen.

Investeringene fordeler seg på 160 milliarder kroner i strømnett, 106 milliarder kroner i solkraft, 87 milliarder kroner i vannkraft og 67 milliarder kroner i vindkraft.

– Norges satsing på offshore vind er liten, stusselig og langt frem i tid. Så hvis vi mener alvor med klimamålene må onshore vind tilbake for fullt, sier Skorpen.

Mangler ikke på investeringsviljen

Ifølge Skorpen er interessen i fornybar-næringen til å investere i ny kraft massiv og selskapene har nødvendig kapital og kompetanse. Men myndighetene bremser næringen.

– Skatteskjerpelser i form av grunnrenteskatt og høyprisbidrag er ikke rett medisin når det vi trenger er økte investeringer. I tillegg tar konsesjonsbehandlingene altfor langt tid – særlig innen vann- og vindkraft, sier Skorpen.

Hør hele podkastpraten i nettleseren eller i din foretrukne podkast-applikasjon.