På TIK-senteretved Universitetet i Oslo forsker Jens Hanson og hans kollegaer på bærekraftig omstilling. Hvordan er de prosessene som skal omstille samfunn og industri i en mer bærekraftig retning?

Ikke «født» ferdig utviklet

Hanson har særlig jobbet med energifeltet, hvor han sammenligner utviklingen av ny teknologi med en evolusjonsprosess.

– En teknologi kommer ikke ferdig til verden. Ofte når det kommer en ny teknologi, så er den ofte veldig dyr og lite utviklet, lite effektiv og ikke spesielt godt tilpasset den bruken som man kanskje ser mange år senere.

Utfordringen, sier Hanson, er at de nye løsningene konkurrerer med eksisterende løsninger, som har fullført sitt utviklingsløp.

– Da dreier det seg om å bryte opp en form for innelåsning som samfunn. Så kommer den nye løsningen som kanskje er både dyrere, mindre effektiv og passer dårlig i de store systemene. Ta solenergi som eksempel, først som en desentralisert løsning, mens de store kraftsystemene hadde en annen logikk, sier Hanson.

Mindre kjent terreng på markedssiden

Som ledd i forskningen intervjuet Hanson og hans kollegaer i 2018 knappe 100 aktører innen norsk havvindbransje.Funnene viser at hovedutfordringen for å komme inn på havvindmarkedet er knyttet til markedsrisiko heller enn teknologi.

– Vi spurte hvor lik den teknologiske løsningen bedriften leverte til havvind var det de hadde gjort tidligere i andre bransjer. Svarene der var at det er ganske høy grad av likhet. Noe som er en fordel, og det passer inn i bildet av at man utnytter eksisterende kompetanse vi allerede har i Norge.

Men på markedssiden er likhetene mindre.

– Det er kanskje nye kunder, som har andre behov og forventninger. Det er ikke gitt at selv om bedriften har levert til samme kunde innen offshore at det kan gjøres på samme måte. Så er det rene kontraktsforhold, der hvem som tar hvilken type risiko, kan se annerledes ut.