Kvamstø er direktør ved Havforskningsinstituttet i en tid der det er store ambisjoner for vekst og verdiskaping basert på ressursene i havet. Havet skal huse lagre for karbon, havet skal gi mer energi, det er store ambisjoner for økt sjømatproduksjon og også interesse for mineralutvinning.

– I noen grad er havet robust. Men det er mye aktivitet som planlegges på én gang og det er summen av aktivitetene som utgjør et press på havet, sier Kvamstø.

Havforskningsinstituttet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Hovedoppdraget deres er å gi politikk og næringsliv råd om ressursbruk.

– Jeg ser på oss som en rådgiver, men først og fremst en vokter som hegner om en bærekraftig bruk av havet, sier Kvamstø.

Havvind-kompromiss

Han mener at i en tid der det haster å bremse klimaendringene må vi akseptere at vi ikke har all kunnskap på bordet.
– Havvind kan bidra med energiproduksjon og utslippskutt. Vi har mye kunnskap, men vi vet ikke alt om konsekvensene havvind har. I den situasjonen vi står i nå, der klimaendringene akselererer, mener jeg det er et nødvendig kompromiss å bygge ut havvind samtidig som vi forsker hardt på effektene, sier Kvamstø.

–Vi har ennå handlingsrom

Kvamstø er utdannet meteorolog og har tidligere jobbet med klimamodellering og klimaanalyser. Når han ser tilbake på kunnskapen klimaforskerne hadde for 30 år siden, mener han at kunnskapen burde vært kommunisert tydeligere.
– Det ligger i forskningens natur å nevne alle forutsetninger, forbehold og usikkerhet. Men det gjør at budskapet forsvinner i forbeholdene.  

I dag er han ikke redd for å være tydelig.  
– Den takten klimaendringene har økt med frem til i dag, vil fortsette hvis vi ikke handler. Det er nesten et eksistensielt problem. Ikke i den forstand at vi begår et kollektivt selvmord i nær fremtid. Men hvis vi ikke greier å bremse utviklingen, vil klimaendringene føre til store endringer. Alt vi gjør for å bremse utviklingen, kan ha en veldig positiv effekt, og vi har ennå et handlingsrom, sier Kvamstø.