Interessen for hydrogen har jevnt steget og trutt de siste årene – og skjøt ytterligere fart i 2020 – med hydrogenstrategier fra EU, Tyskland og Frankrike for å nevne noen. I Norge ble den første nasjonale hydrogenstrategien lansert i juni 2020. I vår skal det legges frem et eget veikart for bruk av hydrogen i Norge.

I forbindelse med vår nye temarapport om hydrogen, har vi snakket med analytiker Martin Tengler fra BloombergNEF for å få et globalt overblikk. Hvor det gir mening å fase inn hydrogen og hvordan er kostnadsbildet i dag – og om ti år?

– Dette er ikke første gang i historien det snakkes stort om hydrogen. Tidligere har ikke det resultert i en storstilt innfasing. Hva gjør det annerledes nå?

– Du har rett i at det tidligere har vært bølger av entusiasme for hydrogen. På 1950-tallet ble det foreslått som drivstoff for luftfart, på 1970-tallet for biler og på nytt igjen på midten av 2000-tallet. Da skulle man selge hundretusenvis av hydrogenbiler, men det skjedde ikke. Så, som du påpeker, har det vært et håp som aldri virkelig materialiserte seg. Og som oftest har det involvert personbiler.

Det som er annerledes denne gangen er at hydrogen er et verktøy for å avkarbonisere økonomien. Og spesielt de sektorene hvor det er vanskelig å elektrifisere direkte. På noen områder, som for eksempel stålproduksjon, hjelper det ikke med mer sol- eller vindkraft. Og det er her hydrogen kan spille en rolle, for å produsere den varmen eller skape den kjemiske reaksjonen som trengs.

Industri og tungtransport driver markedsutviklingen

– Om vi fortsetter det resonnementet, hvilke sektorer er mest egnet for å ta i bruk hydrogen?

– For det første er hydrogen allerede et veldig stort marked. Den årlige produksjonen er mer enn hundre millioner tonn hydrogen, og 99 prosent produseres fra fossil energi uten karbonfangst og lagring. Noe som betyr at det er en sterkt forurensende prosess i dag.