Hvis man ikke tenker seg om, kan man svare enkelt og greit på spørsmålet i tittelen. Verden har lært at det globale klimasystemet er i endring. Det blir varmere, våtere og villere vær over store deler av jordkloden. Og det er menneskene selv som er skyld i disse endringene gjennom utslipp av karbondioksid og andre klimagasser. Hvordan det skal gå, er uklart, men det er fare for store og farlige klimaendringer hvis vi ikke reduserer klimautslippene kraftig. Eller kanskje er det allerede for seint. Det har vært nesten umulig å redusere utslippene til nå, og det virker ikke sannsynlig at det blir lettere de neste åra, heller. Men vi må stå på og gjøre alt vi kan for å redusere utslippene.

Nå er det slik at vi (artikkelforfatterne) nettopp har til jobb å tenke oss om. Vi arbeider ved Senter for vitenskapsteori og forsker på forholdet mellom vitenskap, teknologi og samfunn. Vi skal derfor stille spørsmålet en gang til og svare litt langsommere:

Fakta og verdier

Hva har verden lært av klimavitenskapene? Vel, hva menes med "verden"? Hvis "verden" er jordkloden, så har den neppe lært noe. Ikke trenger den det, heller. Jordkloden har vært ute i hardt vær før. Litt klimaendringer fra eller til spiller ikke så stor rolle for den. Hvis "verden" betyr "alle mennesker", så er svaret nokså blandet. Mange mennesker har aldri hørt om klimavitenskapene. Dessuten, noen av dem som faktisk har hørt om dem, har lært ganske lite. Når man svarer uten å tenke seg om – slik vi gjorde i første avsnitt – svarer man snarere på spørsmålet "Hva mener du at du har lært av klimavitenskapene, som også alle andre burde ha lært?"

Det viktigste ordet i forrige setning er "burde". Det synliggjør hvordan kunnskapsspørsmålet er knyttet til spørsmålet om hva som bør gjøres. Klimapolitikken har blitt viktig fordi den kan støtte seg på klimaforskning. Klimaforskningen, på sin side, har kunnet bli viktig fordi den har fått politisk støtte. I moderne samfunn er det sett på som viktig å skille tydelig mellom kunnskap og handling, fakta og verdier, og "er" og "bør". Samtidig henger alt dette sammen. Å spørre "hva har du lært av klimavitenskapene?" er å innlede til en samtale om handling, politikk, moral, kanskje skyldfølelse over å kjøre bil, dra på flyreiser, spise mye kjøtt, bo i et stort hus og rett og slett leve i den rike del av verden.

Hvorfor klarer vi ikke å løse klimaproblemet?

Filosofen Francis Bacon sa at kunnskap og makt er samme sak. Noen ganger gir kunnskap svaret på hva vi skal gjøre nærmest av seg selv. Kan man kjemi og fysikk, forstår man at man skal legge lokk på en brennende fettgryte og slettes ikke prøve å slukke med vann. Å legge lokk på fettgryta er konkret og greit. Klimaproblemet er verre.

Å "kutte utslippene" er abstrakt: Klimautslipp er ikke en aktivitet i seg selv, men uheldige bivirkninger av aktiviteter som er nyttige, ønskelige og av og til livsviktige. Vi kan ikke slutte å produsere mat og hus eller ha transportsystemer. Klimavitenskapen sier at vi må få til en dramatisk forandring av hele samfunnet, men den sier ikke hvordan og hva vi skal kutte.