EU har de siste årene prioritert konkurransekraft og mindre regelbyrde. Men forslaget til nytt anskaffelsesregelverk tyder på at klima og miljø fortsatt skal spille en viktig rolle i EUs strategiske politikk, skriver Torgeir Overøye i Deloitte.

Centern får mer makt i svensk politikk – enten sosialdemokraten Magdalena Andersson danner regjering eller Ulf Kristersson klarer å bite seg fast. Uansett vil utfallet være styrket klimapolitikk.

Sigrun Aasland har både kunnskapen og talentet som skal til for å bli en god klimaminister. Men er det nok? Skal hun få Norge nærmere klimamålene, må hun vinne kamper mot sterke krefter. Også i sin egen regjering.

Noen vil droppe 1,5-gradersmålet, fordi det er vanskelig å nå. Ville de tenkt det samme om målet om null drepte i trafikken?

Det er ikke sant at karbonfangst er «helt nødvendig» i en klimaomstilling. Selv om teknologien funker som aldri før, endrer det ikke at kunstgjødsel er klima- og naturfiendtlig, skriver Aled Fisher i Oil Change International.

Kong Olav V var skeptisk til sønnens miljøengasjement. Heldigvis gikk Kong Harald V sin egen vei, skriver Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging, skriver Morten Harper i Nei til EU.

Yaras karbonfangstanlegg i Sluiskil i Nederland er et veldig viktig steg for en helt nødvendig teknologi.

Regjeringen vil bygge ut mer kraft, raskere. Men kraft er ingen evig ressurs. Vi mangler et system som vurderer hvem som bør få bruke den knappe ressursen, og hvorfor.

Strømstøtte og drivstoffpriser: Det er behov for modige reformer og ny politikk, der penger sendes tilbake til folk og næringsliv. Kanskje budsjetthøsten kan bidra.

Klimaforskeren og energiprofessoren forteller pedagogiske historier om fremtidens energi. Ingen av dem tør spørre hvor mye som egentlig er nok og hva vi skal bruke all den nye energien til, skriver Jens Måge.

Oljeindustrien forfekter nå et evighetsperspektiv for olje og gass. Hvordan er Norge posisjonert når pendelen snur?

Kva om noko av den viktigaste energien i skipsfarten framover verken må produserast, fraktast eller fyllast på ein tank? Ho er der allereie, ute på havet, skriv Reber Iversen.

Oljebransjen feirer seg selv på oljemessa ONS. Men EU-president Ursula von der Leyen er tydelig på at det er «hjemmelaget» ren energi som er viktigst for EU nå.

Fornybar energi har tradisjonelt blitt begrunnet med klima. Stadig flere ser nå at energiomstillingen også representerer en sikkerhetspolitisk strategi, skriver Nils A. Røkke.

Spørsmålet om bygging av gassrør til Barentshavet peker seg ut som den viktigste enkeltbeslutningen i norsk petroleumspolitikk.

Gasskraft i Norge er et fossilt luftslott. Frps energipolitikk trenger en realitetsorientering.

Bruk av grå arealer kan øke kraftproduksjon uten å bygge ned mer natur. Men hvor stort er potensialet? Og hva skal til for at slike prosjekter blir lønnsomme? To masteroppgaver ved NMBU har sett nærmere på dette.