Å ikke gjennomføre sentrale deler av EUs fjerde energimarkedspakke (som enkelte stemmer i Senterpartiet har tatt til orde for), kan føre til manglende utslippskutt og dårligere konkurranseevne for norsk hydrogennæring. Det kan sende investeringer og arbeidsplasser ut av landet.

Vi trenger hydrogen for å nå klimamålene, men for hydrogennæringen begynner situasjonen å bli krevende. Når sentrale EU-rettsakter trer i kraft i EU, men ikke i Norge, får ikke de norske bedriftene deltatt i det europeiske markedet på like vilkår som bedrifter i andre land. Revidert fornybardirektiv stiller krav til hva som anses som fornybart hydrogen. Hvis vi ikke innfører denne delen av den fjerde energimarkedspakken, får ikke norske bedrifter sertifisert hydrogen som fornybart. De risikerer å miste kunder som vil ta i bruk hydrogen.

For luftfarten kan konsekvensene bli dramatiske. I forordningen om bærekraftig drivstoff til luftfart, RefuelEU Aviation, stiller EU krav om innfasing av 2 prosent bærekraftige drivstoff (SAF) i 2025, og dette regelverket har en direkte kobling til EUs unionsdatabase i revidert fornybardirektiv. Om ikke revidert fornybardirektiv tas inn i norsk lovverk raskt, må norske luftfartsoperatører levere inn kvoter i kvotesystemet for innblandet SAF. Samtidig får de ikke tilgang til «SAF allowances», enkelt forklart gratiskvoter. Utenlandske selskaper får dermed et stort konkurransefortrinn.

En rekke analyser viser at Norge har unike komparative fortrinn som gjør at vi kan ta en ledende posisjon globalt innen hydrogen. Fra rundt 2 milliarder kroner i årlig omsetning i dag, har flere analyser estimert opp mot 70-80 milliarder i omsetning på begynnelsen av 2030-tallet. Om de mest optimistiske scenariene slår til, vil en satsing på hydrogen øke antall ansatte i næringen fra vel 1.000 i dag til 33.000 i 2030.

• Les også: EU: Innkjøpssamarbeid må til for å skape et hydrogen­marked

Vårt viktigste marked, EU, bruker i dag 8 millioner tonn hydrogen. Innen 2040 planlegger de å bruke 55-99 millioner tonn. Det gir store muligheter for ny industri i Norge og videreutvikling av vår kompetanse fra fornybar energi, olje og gass, maritim industri og prosessindustri. Norsk Hydrogenforums kartlegging av det norske hydrogenlandskapet viser at det det nå er 179 prosjekter innen produksjon, bruk, forskning og teknologioppskalering i hele landet som vil bidra til reduserte klimagassutslipp, industriutvikling og levende lokalsamfunn.

Vi forstår at EU utarbeider et omfattende regelverk og at det er krevende saker regjeringen må ta stilling til. Men for å realisere det neste industrieventyret må den norske hydrogennæringen få klarhet i hvilke regler som gjelder og de nødvendige verktøyene for å bli sertifisert som fornybare.