På årets klimatoppmøte ble verdens land for første gang enige om at energisystemene skal bort fra kull, olje og gass. Det er et nødvendig fremskritt.

Vi nærmer oss slutten av Parisavtalens første femårssyklus, og på årets klimatoppmøte skulle det gjøres opp status for det globale klimaarbeidet. Så langt viser statusen at dersom landene gjør det de har lovet, vil vi kunne få en oppvarming på 2,4 til 2,6 grader, altså langt over målet om godt under to og ned mot 1,5 grader.

Å omstille hele energisystemet er krevende, og et stort antall beslutninger må bidra til en rask og bærekraftig omstilling. Den daglige diskusjonen blir dermed ofte problemfokusert, og det er lett å miste motet av at det går for sakte og at kostnadene ved klimaomstilling blir for store.

Derfor er det viktig å også fortelle historien om det som faktisk går fremover, og at energiomstillingen har tatt kvantesprang de siste årene.

Parisavtalen har lyktes med å mobilisere verden til klimahandling. Verden nærmer seg et punkt hvor veksten i fornybar er så rask at den om få år både dekker etterspørselen etter mer energi og kan erstatte fossil energi.

• Les også: COP28: Global innsats for omstilling vekk fra fossil energi

Det internasjonale energibyrået (IEA) tror toppen av etterspørsel for både kull, olje og gass vil komme dette tiåret, og deretter vil etterspørselen starte å falle. Særlig kullforbruket vil falle raskt. Det er et stort fremskritt og vil ha stor betydning for å kutte utslipp.

Fornybart konkurransedyktig med fossilt

Når IEA i 2014 så på effekten av politikken verdens land hadde annonsert, fant de at tiltakene ville gi rundt 3,6 graders oppvarming. I 2023 fant de med den samme analysen at verden styrer mot 2,4 graders oppvarming.

Statkrafts analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, vårt «Lavutslippsscenario», er en optimistisk, men realistisk utvikling for energisystemet som viser det samme. Her ser vi ikke bare på hva landene har lovet, men også på lønnsomme fornybarinvesteringer som følge av markedsutviklingen. I disse analysene finner vi at den globale oppvarmingen ender på rett under to grader.

Et annet positivt trekk er at det tidlig på 2000-tallet primært var høyinntektsland som gjennomførte klimapolitiske tiltak. I årene rundt Parisavtalen var det en rask økning i tiltak også blant lavere mellominntektsland, inkludert Kina og India, og nå er også fremvoksende økonomier involvert i klimaarbeidet.

Klimapolitikk og målsettinger har drevet frem fallende teknologikostnader, som igjen gjør det enklere å forsterke klimapolitikken. Lavere kostnader fører også til at omstillingen får hjelp av markedet: Det er billigere å velge fornybart enn fossilt i store deler av verden, og flere steder er ny fornybart billigere enn kostnadene ved eksisterende fossil energi. I tillegg fører billigere fornybar energi til at elektrifiseringen går raskere.

Sol og elbiler leverer – flere teknologier må komme etter

IEA peker på at både solkraft og elbiler er områder hvor fallende kostnader har gitt en svært rask utrulling. Siden Parisavtalen ble signert i 2015 har det blitt installert 1 TW med solkapasitet globalt. 40 prosent av dette kom i 2021 og 2022, ifølge IEAs World Energy Outlook. Denne voldsomme veksten fortsetter i 2023. Bloomberg anslår at det i år vil bli installert 413 GW sol globalt.

Utrullingen av fornybar energi som sol og vind er de viktigste virkemidlene for å holde 1,5- gradersmålet i live. På årets klimaforhandlinger ble det enighet om en global tredobling av installert fornybar kapasitet. For å lykkes med å nå en slik tredobling, er det ikke behov for noen revolusjon, men at veksttakten vi har sett for fornybar det siste tiåret, fortsetter frem til 2030. Industrilandene og Kina vil langt på vei nå dette målet med dagens politikk og markedsutvikling.

Elbiler er en annen teknologi som leverer i tråd med 1,5 graders oppvarming. I 2022 ble det solgt over ti millioner elbiler globalt. Frem mot 2030 mener IEA at sol og elbiler kan bidra med en tredjedel av utslippskuttene som må til for å begrense oppvarmingen til halvannen grad.

Internasjonalt samarbeid, støtte til teknologiutvikling og utrulling av teknologier etter hvert som de faller i pris har vært en stor suksess for sol og elbiler. Denne oppskriften må gjentas på andre områder:

• Varmepumper er et eksempel på løsning som er nær konkurransedyktig og i ferd med å skaleres raskt globalt.
• Grønt hydrogen er en teknologi som på sikt vil nærme seg kostnadsnivået for grått i områder med god tilgang på fornybar energi.
• Karbonfangst og -lagring er teknologi som så langt har skuffet stort, men hvor det er tegn til at det skjer mer globalt fremover.

Det vil likevel være svært krevende å nå 1,5 grader, men med klok og effektiv politikk mener vi det er fullt mulig å holde oppvarmingen under to grader. Dette er viktig, for hver tiendedels grad med oppvarming har store negative effekter.

Ved et vippepunkt

Det har altså vært en voldsom utvikling i energiomstillingen siden Parisavtalen ble innført, og vi vet at klimapolitiske virkemidler har god effekt.

Så langt har veksten i fornybar energi primært gått til å møte økende global etterspørsel etter energi. Nå nærmer vi oss et punkt hvor hele etterspørselsøkningen kan dekkes av fornybar. Neste steg blir da å bruke fornybar energi til å fase ut fossil. IEA mener vi dette tiåret vil se etterspørselstoppen for både gass, olje og kull. Det var derfor svært viktig at det på årets klimatoppmøte for første gang ble enighet om en tekst som omtaler at omstillingen handler om å gå bort fra bruk av fossil energi.

Energiomstillingen er massiv og vil bli krevende, men den er mulig å gjennomføre. Det gir grunn til optimisme.