Faren for barkbilleangrep er ikke bare en trussel mot store verdier i skogbruket, men også et argument i det klimapolitiske ordskiftet.  

• Vi kan ikke stole på at karbonlagrene i norske skoger er permanente. 
• Vi kan ikke lene oss på at skogens opptak av CO₂ kan utlikne fossile utslipp og dermed gi oss anledning til å «slappe av» når det gjelder utslippskutt. 
• Vi bør lage egne mål for utslipp og opptak i den såkalte arealbrukssektoren, for å gi bedre styringssignaler når det handler både om skogen og annen bruk av arealer. Dette er et forslag fra Klimautvalget 2050, som bør følges opp. Utvalget peker på at vi både må hindre utslipp gjennom omdisponering av areal, og sikre opptak gjennom bevaring av karbonlagre. Utvalget mener egne klimamål for skog- og arealbruk må sees i sammenheng med nasjonale mål for naturmangfold og internasjonale forpliktelser for natur. 

For noen uker siden intervjuet kollega Lars Ursin forskningssjef Gunnhild Søgaard i NIBIO. Hun er en av Norges fremste eksperter på klima og skog, og fortalte at opptaket av CO2 i skogen i Norge går ned. Dette er en trend som nå vises også i våre naboland Sverige og Finland og på samlet nivå i EU.

Det er ifølge Søgaard registrert økt dødelighet i skogen siden 2010, et taktskifte som ikke bare kan forklares med at skogen er eldre. Klimaet spiller også inn, mener NIBIO-forskeren. 

• Les temanotatet om Klima, natur og areal fra Norsk klimastifelse og hør podkasten der Lars Ursin i samtale med Kirsten Øystese forklarer hvordan det egentlig står til med den norske skogens CO₂-opptak, hvorfor opptaket kan svinge mye fra år til år, og hvorfor det er en dårlig idé for Norge å inkludere opptak av CO₂ i klimamålet selv om EU gjør det. 
• Se opptaket fra #Klimafrokost om arealpolitikken som ble holdt i Oslo 30. mai.

Samtidig som det «gror igjen» ved at skogen vokser høyere til fjells, ryddes mye skog for å gjøre plass til boliger og skoler, parkeringsplasser, kjøpesentre – og ikke minst nye veier. Det er mye skog i lavlandet, der den vokser fort, som blir borte når arealer tas i bruk til andre formål. Mer bjørkekratt og skrinn granskog opp mot tregrensen kompenserer ikke for tapet som oppstår når produktiv skog i lavlandet hogges. 

Dette er bakgrunnsbildet når NIBIO og Landbruksdirektoratet, som følger utbredelsen av barkbillen, nå advarer om risiko for store angrep fra granbarkbillen, som har det latinske navnet Ips typographus. Nibio følger utbredelsen av barkbillen tett, og advarer nå mot at det er høy lokal risiko, for eksempel i Innlandet. Stormen høsten 2021 ga stor skade på skogen, og noen år etter kan det være barkbillens tur til å gjøre ugagn. Barkbillene dreper granskogen og under det store utbruddet på syttitallet ble mye skog ødelagt, til en stor kostnad for skogeierne i områdene som ble rammet. 

Både i Canada og i store deler av Europa har barkbillene gjort stor skade de siste årene, og forskerne har lenge advart mot at klimaendringer gjør skogen mer sårbar for angrep. Kombinasjonen av stormskader med mye vindfall og påfølgende tørke svekker grantrærnes motstandsdyktighet og gir barkbillen gode vekstvilkår. Milde vintre bidrar også. Skog som allerede er svekket, er mer sårbar. Varmere klima gjør at også mer nordlige områder er i risikosonen. 

Et barkbilleangrep i Tsjekkia i 2017-19 fremstår i faglitteraturen som eksempelet på hvor stor skade barkbillen kan gjøre, når forholdene ligger til rette. I perioden 2003-2015, tok barkbillen i gjennomsnitt 1,5 millioner m3 tømmer årlig. I 2015 og 2016 økte skadene til henholdsvis 2 og 4 millioner m3, mens det i 2018 ble ødelagt 13 millioner m3 og i 2019 så mye som 23 millioner m3. I deler av landet gjorde barkbilledøden at granskogen forsvant helt. 

For å sette disse volumene i perspektiv; ifølge Skogeierforbundet hugges det samlet 13 millioner m3 i Norge i året, så det er store volum barkbillen tok for seg i Tsjekkia. 

Den tsjekkiske skogen gikk fra å være et karbonlager til å bli en kilde til utslipp. I perioden før de store barkbilleangrepene tok skogen opp omkring 6 prosent av landets utslipp, mens bildet i 2020 var snudd: Skogsektoren utgjorde nær 10 prosent av landets samlede klimagassutslipp. 

Hvordan skogen driftes for å bli mer motstandsdyktig i klimaendringenes tid, er derfor et spørsmål både fagfolk og politikere må vie større oppmerksomhet. 

Land lenger nord i Europa har vært mer forskånet enn for eksempel Tsjekkia, men risikoen for store utbrudd øker etter hvert som klimaendringene biter hardere. Det er ikke sikkert at skogen forblir et stort karbonlager og en varig kilde til opptak av CO₂. Med økende utbredelse og gode livsvilkår for Ips typografhus kan den norske granskogen bli kraftig redusert.