Biodrivstoff og klimaeffekter

Hva er klimaeffekten av storstilt bruk av biodrivstoff, bl.a. produsert fra raps? Bedre kunnskapsgrunnlag trengs, mener artikkelforfatterne.
I sine planer for å redusere utslipp av klimagasser har flere aktører presentert storsatsing på biodrivstoff som ett av flere tiltak. Det er en viktig del av Venstres budsjettforlik med regjeringa, med mål om 20 prosent innblanding i bensin og diesel innen 2020. Arbeiderpartiets nye forslag til klimapolitikk vil øke dette ytterligere til 40 prosent innen 2030.
Samtidig er usikkerheten stor om dette vil gi den ønskede effekt. Påstandene spriker i alle retninger (se f.eks. fotnote 1), fra de som regner biodrivstoff som klimanøytralt – til dem som hevder at storstilt bruk vil føre til en økning av CO₂-utslipp i mange tiår framover. Forsker ved Cicero Borgar Aamaas har vurdert ulike partiers klimapolitikk, og «antar» at klimaeffekten av biodrivstoff er 50 prosent (2).
Gir biodrivstoff virkelig lavere utslipp?
Det vi vet, er at biodrivstoff som brukes i Norge i dag, i all hovedsak er laget av raps (3). Dette har i nyere studier vist å gi om lag 20 prosent høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff, dersom EUs direktiv om indirekte arealbruksendringer legges til grunn (4). Biodrivstoff produsert fra avfall og rester fra produksjonsprosesser er mangelvare. Selv med dagens omsetningskrav på 5,5 prosent, kan markedet ikke skaffe nok (3).
Den forsterkede satsingen forsvares med at man skal gå over til avansert biodrivstoff fra skogen. Skogbruksinteressene følger opp med begeistring, selvfølgelig. Men hvor klimavennlig er det, om vi utvider perspektivet og tar med i regnestykket reduksjon i biomasse og dermed reduksjon i skogens og skogsjordas evne til å fange og lagre karbon? I rapporten «Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål» (NVE, 2015), blir det konkludert med at «bruk av skog til energiformål, dersom det innebærer økt avvirkning, i et 90-årsperspektiv gir større bidrag til global oppvarming enn tilsvarende bruk av fossile brensler» (5).
Bedre kunnskapsmessig forankring
Man må gjerne tro at dette er for pessimistisk, eller at ny teknologi skal gi bedre resultater. Men forsikringene om at vi i Norge kun skal bruke bærekraftsertifiserte typer biodrivstoff, er ikke betryggende. I en situasjon med et raskt krympende karbonbudsjett foran oss, og med svært dårlige resultater av tidligere klimaforlik bak oss, er det tvert imot all grunn til å ta motforestillingene på alvor og forankre politikken bedre kunnskapsmessig.
Vårt ønske og vår utfordring er at uavhengige forskningsinstitusjoner kommer på banen og gir oss en oppsummering av kunnskapsstatus for biodrivstoff-situasjonen og biodrivstoff-mulighetene i Norge. Ikke minst har Cicero og Bjerknessenteret et ansvar i denne sammenheng. En slik oppsummering vil kunne være viktig som referanse og premiss for den klimapolitiske debatten framover. Blant de spørsmål det haster å få større klarhet i, er:
Vi minner også om at skogen er en knapp ressurs. Ved produksjon av flytende biodrivstoff er virkningsgraden 50 prosent eller mindre (6). Ved bruk i forbrenningsmotor med gjennomsnittlig virkning på 30 prosent, kan samlet utnyttelse av energien i trevirket bli under 20 prosent. Det er viktig å vurdere også denne side ved saken. Vi trenger en forskningsbasert analyse av hvilke råstoffer det eventuelt kan være fornuftig å utnytte til bioenergi ut fra et klima- og miljøperspektiv.
Referanser
1. Aftenposten: Biodrivstoff-krangel: – Ingen kan garantere at vi ikke putter mat eller regnskog på tanken
2. KLIMA (Cicero): Klimaeffektene av partienes budsjettforslag
3. Teknisk Ukeblad: Advarer: Umulig å trappe opp norsk biodrivstoff-satsing uten å bruke klimaversting
4. Transport & Environment: Biodiesel’s impact: emissions of an extra 12m cars on our roads, latest figures show
5. NVE: Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål
6. Miljødirektoratet: Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030

