Den amerikanske delstaten Nebraska ville legge  850 millioner euro på bordet for at svenske Northvolt skulle etablere batteriproduksjonen der. Nå blir det Tyskland som vinner subsidiekampen, fordi delstaten Schleswig-Holstein og den tyske forbundsregjeringen spleiser: 902 millioner euro i lån og støtte. EU-kommissær for konkurransepolitikk, Margrethe Vestager, ga denne uken klarsignal til at tyskerne gir støtte i dette omfanget.

EU og Tyskland har vunnet et slag i subsidiekrigen over Atlanteren, men er det grunn til å juble?

Subsidier og proteksjonisme

Det var for ett år siden at et sjokkskadet EU-toppmøte ba om slakkere statsstøtteregler for å møte president Joe Bidens Inflation reduction Act (IRA). En betydelig pakke med subsidier i form av skattekreditter for dem som vil satse på grønn industri i USA. Dette, koblet med proteksjonistiske tiltak, forsuret forholdet over Atlanteren. I tillegg har det vist hvor sårbar Norge er. Vi er med i EUs indre marked gjennom EØS, men ikke langt fremme i EUs bevissthet når unionen forhandler handelsavtale med britene eller løser handelspolitiske floker med USA.

Brexit førte til at Norge blir stående utenfor det felles EU-britiske batterimarkedet, fordi EØS ikke innebærer medlemskap i EUs tollunion. Forsøkene fra norske myndigheter på å løse denne batterifloken, har ikke ført frem.

Elbilbatterier er strategisk viktig for EU, som etter 2035 bare tillater salg av nye utslippsfrie biler. Da har ikke billand som Tyskland råd til å tape kampen om batteriproduksjonen.

EU åpner for overbud

Nå konkretiseres de nye signalene fra EU. Konkurransekommissær Vestager sa denne uken at EU «har dette midlertidige regelverket for å sikre at dersom selskaper tilbys støtte i andre deler av veden og EU-stater er villige og kan matche dette, kan de sørge for at investeringene skjer i Europa.»

Sagt enklere: Statsstøttereglene skal ikke lenger stoppe EU-land fra å subsidiere viktig grønn industri og dermed hindre at den flytter til for eksempel USA. Dersom et selskap får et fett tilbud, slik svenske Northvolt fikk fra delstaten Nebraska, kan et EU-land overby dette for å sikre produksjon av strategisk viktighet i EU. Kravet i EU er, som i USA, at subsidiene går til etableringer i områder som trenger ny industri. 

Vestager slo fast at det å kunne svare ut amerikanerne når det gjelder støttenivå, er et nytt tiltak fra EUs side.

Ordene fra Vestager falt på en pressekonferanse mandag, der hun offentliggjorde at Kommisjonen hadde godkjent Tysklands pakke til den svenske batterigiganten på vel 900 millioner euro (10 milliarder kroner). Ved en tilfeldighet var også Tysklands grønne økonomiminister Robert Habeck i Brussel, og han slang seg med på pressekonferansen. Batterifabrikken skal bygges i Schleswig-Holstein, der Habeck kommer fra. Og energien skal komme fra vindkraft.

Men Tyskland var ikke det eneste landet som fikk godkjent skattekroner til støtte for grønn industri. Frankrike fikk godkjent et støtteprogram på 2,9 milliarder euro i skattelette/kreditter til industri som lager komponenter til grønn industri. Dette var ikke støtte som direkte hindrer industriflukt, slik Northvolt-saken gjør.

Disse lettelsene i statsstøttereglene vil også omfatte Norge gjennom EØS. Norge har penger på bok og en industrisektor som vet å kreve tilgang til statskassen.

Lokalt innhold

Også når det gjelder utbygging av fornybar energi, åpner EU nå for proteksjonisme. Det er ikke bare pris som skal være avgjørende. Noe som har vært en fordel for Kina, som det mistenkes at dumper varmepumper, solceller og vindturbiner på det europeiske markedet. Nå skal lokalt innhold telle med når anbud avgjøres. Slik skal EU/EØS bygge opp en egen fornybarindustri, eller redde det som er igjen av den.

Men et frislipp av statsstøtte og mer proteksjonisme er kontroversielt.

Interne EU-problemer

Internt i EU-EØS er det langt fra uten problemer at det nå åpnes for subsidier som matcher alt det en kan finne i andre deler av verden. Økonomiene i EU-EØS-landene er ulike. Tyskland er et av de landene som har penger til å subsidiere, de aller fleste andre EU-land har det ikke. En oversikt fra Kommisjonen for 2022 viste at nesten 80 prosent av all statsstøtte i EU i forbindelse med Covid og energikrisen, er delt ut i Tyskland og Frankrike.

Det gjør at konkurransen internt i EU forskyves. Bedrifter vil da velge det landet som betaler best. Det kan undergrave konkurransen i det indre markedet og gjøre at fattige EU-land taper i kampen om morgendagens industri.

Er EU-solidariteten død?

Et svar på dette vil være å opprette et eget EU-fond som hjelper de små og svake statene i unionen. Et slikt «European Sovereignty Fund» forsøkte Kommisjonen å foreslå i fjor. Det ble effektivt torpedert av Tyskland med støtte fra flere rike venner som Sverige, Danmark, Finland og Nederland. De vil ikke ha økte låneopptak på EU-nivå eller betale mer til unionens budsjett. Disse landene mente det var penger nok i EU-systemet. De mer fattige medlemsland etterlyser EU-solidariteten.

Det er valg til Europaparlamentet i juni og i syv EU-land i løpet av året, nemlig Portugal, Slovakia, Belgia, Litauen, Kroatia, Østerrike og Romania.

Lytt til vår podkast om høyreekstreme og valg her.

Konsekvensene av EUs klima- og energipolitikk blir valgtema. Høyreekstreme partier fosser frem flere steder, sist i Nederland. EUs klimapolitikk taper folkelig støtte. Energiprisene er lavere enn under kriseåret 2022, men fortsatt høye. Støtteordningene til husstandene trappes ned, fordi mange land ikke ser seg råd til dette. Nå kan disse landene også tape kampen om de grønne jobbene, fordi de ikke har penger til de subsidiene EU vil tillate. Det kan skape betydelige spenninger internt i EU og gi tilbakeslag for klimapolitikken i valg. Konsekvensen kan bli at EU ikke når sine klimamål.

Dette kommer i tillegg til de utenrikspolitiske utfordringene EU får med økt proteksjonisme for å demme opp for Kina og en dyr subsidiekrig med USA.