Ingen timeplan for å innlemme EUs lov om nullutslipp i EØS
Dersom Norge ikke innlemmer EUs lov om nullutslippsindustri i EØS-avtalen raskt, kan norske selskaper bli stående utenfor EUs storsatsing på bruk av CCS og utvikling av grønn teknologi. Næringsdepartementet vil ikke gi noe nærmere tidspunkt for når denne loven kan bli en del av EØS.
Næringsminister bJan Christian Vestre under et av hans besøk i Brussel. Nå vurderer han EUs lov om nullutslippsindustri og EØS. Foto: Alf Ole Ask
EU stiller i Net Zero Industry Act (NZIA) krav om at loven må innarbeides i EØS-avtalen for at CO₂-lagre på norsk sokkel skal bli regnet med i EUs mål for lagring av CO₂ frem til 2030. Offshore Norge har tidligere uttalt til Energi og Klima at det haster med å få innarbeidet Net Zero Industry Act i EØS-avtalen.
Fornybar Norge har også meldt seg på og understreket viktigheten av at Norge raskt innarbeider denne loven i EØS-avtalen.
Viktig verktøy
EUs lov om nullutslippsindustri (Net Zero Industry Act) skal sørge for at det i Europa bygges opp en industri som kan levere teknologi og utstyr til det grønne skiftet. Dette er et av de viktigste svarene på USAs store subsidiepakke (IRA). I tillegg på Kinas sterke rolle som leverandør av utstyr til grønn omstilling. Det gjelder alt fra elbiler, til solceller, vindmøller – samt karbonfangst og -lagring.
Ingen timeplan
–Kommer departementet til å ha et hurtigspor her for å få dette implementert raskt, og hva er i tilfelle timeplanene?
«Så rask avklaring som mulig,» er det nærmeste Nærings- og fiskeridepartementet kan strekke seg i en e-post det brukte fire dager på.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Videre skriver Næringsdepartementet at det sammen med andre berørte departementer vurderer nå den endelige lovteksten.
Snakker med parter
«Vi har løpende dialog med EFTA-EØS-landene Liechtenstein og Island. Den formelle EØS-prosessen starter først når rettsakten er publisert i EUs Official journal,» avslutter departementets kommunikasjonsavdeling.
I norsk næringsliv er man opptatt av at Norge må henge med på industri- og kompetanseutviklingen i det grønne skiftet.
Vannkraften med
Offshore Norge får også støtte fra Fornybar Norge. Fornybarindustrien har lobbet hardt for at vannkraften skal med på listen over teknologier som er prioriterte i det grønne skiftet. Dette lyktes til de slutt med og vannkraften er nå likestilt med sol- og vindkraft i den endelige lovteksten.
Leder av Fornybar Norges EU-kontor, Niklas Kalvø Tessem, skriver til Energi og Klima: «Det er bra at vannkraften regnes som en prioritert teknologi, slik at man kan få opp den nødvendige produksjonen av komponenter i Europa.»
Han legger til at det viktigste er at Net Zero Industry Act inntas i EØS-raskt, slik at Norge ikke blir et tredjeland i forhold til EU på dette området. Skjer det får norsk leverandørindustri en ulempe, advarer Tessem. Han skriver videre at det er «viktig å henge seg på dette europeiske kappløpet om grønn næringsutvikling.»