I et brev fra alliansen av vannkraftselskaper, operatører og leverandører etterlyses en mer positiv holdning til vannkraften fra EUs side. Vannkraftindustrien krever å få de samme fordeler som blant annet karbonfangst og -lagring, sol- og vindkraft, er tiltenkt i EUs «Net Zero Industry Act.»

Store norske og nordiske aktører som Statkraft, Vattenfall, Fortum og bransjeorganisasjonen Fornybar Norge er med i de europeiske organisasjonene som fronter saken.

Påvirke EU-lov

Brevet er nylig sendt til EUs ministerråd (medlemslandene) og Europaparlamentet. Grunnen er at de to institusjonene nå forhandler om den endelige teksten i «Net Zero Industry Act», som skal styrke EUs nullutslippsindustri. Gjennom denne loven skal EU peke ut teknologier som det skal satses tungt på både når det gjelder å kutte utslipp og å fremme ren energiproduksjon.

Lovforslaget som ble lagt frem av Kommisjonen i mars i fjor, er merket EØS-relevant. Det er delvis et svar på USAs subsidier av grønn industri gjennom «Inflation Reduction Act,» og EUs behov for å bygge opp en grønn industri i konkurranse med blant annet Kina.

Det er ventet at Ministerrådet og Europaparlamentet konkluderer før utgangen av februar.

Vil ha anerkjennelse

I dette lovforslaget er teknologier delt inn i to grupper. Det er «netto null utslippsteknologier,» og det er «strategiske netto null utslippsteknologier.»

Vannkraften uten reservoar er i Kommisjonens opprinnelige forslag anerkjent som «netto null teknologi.» I praksis betyr det elvekraftverk. Men i brevet argumenterer industrien for at kraftverk med reservoar, slik man har mange av i Norge, også må regnes som «strategisk netto nullutslipps teknologi.» Dersom det skjer, vil all vannkraft blant annet kunne nyte godt av en raskere og mer forenklet konsesjonsbehandling.

Kravene til teknologier som skal anses som strategiske nullutslipps teknologier, er at de er modne og kan bidra til dekarbonisering og økt konkurransekraft.

Det mener industrien at alle former for vannkraft kan. Den viser til planer om utbygging og modernisering som vil gi mer fornybar kraft.

En stabil kilde

Vannkraft er i dag den nest største fornybare kraftkilden i EU. Brevskriverne viser til at den spiller en meget viktig rolle, fordi den kan produsere stabil kraft. I EU har det vært en viss motstand mot å regne vannkraft fra magasiner som fornybar kraft. Men i brevet vises det til at nettopp magasinene er viktige. De kan motvirke utslag av klimaendringene ved at utbygging i elver demper flomfaren.

Dammer har i tørkeperioder også kunnet gi vann til både industri, husdyr og mennesker. På den måten har de også vært viktige, slik en ikke minst så i Spania sommeren 2022.

EU er opptatt av å fremme teknologi som kan lagre energi, og det understrekes at det gjør damanlegg. Kraftverk med magasiner kan spare vann i nedbørsperioder og levere kraft når behovet er størst.

I brevet viser næringen til at Europa i dag har fordeler når det gjelder vannkraftteknologi. Den er stort sett på europeiske hender, og dette konkurransefortrinnet mener de at det er viktig å opprettholde. Brevet viser til hvordan solceller og vindturbiner i dag produseres utenfor EU. Også derfor må vannkraften anerkjennes som en strategisk viktig teknologi og gis utviklingsmuligheter, mener vannkraftalliansen.

Omstridt i EU

Frankrike har i forbindelse med Net Zero Industry Act presset på for å få bedre vilkår for atomkraften. I Ministerrådets vedtak er visse former for atomkraft med på listen både som «netto null utslippsteknologier» som «strategiske netto null utslippsteknologier.»

Listen over hvilke teknologier som regnes som strategiske, er omstridt. Flere EU-land, som Tyskland, Danmark og Østerrike, er sterkt imot at atomkraft i det hele tatt er på denne listen. Men i Rådets vedtak erkjennes det at man er uenig om dette, men at valg av energiform er opp til hvert enkelt land.

Hvem snakker for vannkraften?

Men så langt har det ikke vært tunge stemmer som har talt vannkraftens sak. I de innspillene som Norge har gitt alene eller sammen med Efta-partnerne, er det behandling av konsesjoner og CCS som har vært de viktigste innspillene.

Medlemslandene har samlet seg om denne listen, som det skal forhandles med parlamentet om: 1. Ulike former for solteknologi 2. Land- og havvind 3. Batterier og lagringsteknologier, 4. Varmepumper og geotermisk energi, 5. Hydrogen elektrolyse, 6. Bærekraftig biogass og biometan, 7. CCS (karbonfangst og -lagring) 8. Strømnett, 9. Atomkraft (fisjon), inkludert brensel, 9. Bærekraftige alternative drivstoffteknologier.

De som har undertegnet brevet, er Hydro Power Alliance, der store aktører som Statkraft, Vattenfall og Fortum er med. I tillegg er brevet signert av Eurelectric der bransjeorganisasjoner som Fornybar Norge er medlem og VGBE som representerer mer enn 400 operatørselskaper i energisektoren i 33 land.