I de politiske samtalene energiminister Terje Aasland hadde med energikommissær Kadri Simson i Brussel tirsdag, var nettopp den fjerde energipakken – også kalt ren energi-pakken – tema. Denne er meget omstridt i Norge, fordi regjeringspartner Sp allerede har gjort det klart at de ikke vil godta denne pakken. Det mest omstridte er at den vil øke EUs energibyrå Acers innflytelse i Norge.

EU-kommisjonen har over tid irritert seg over etterslepet av EØS-lover på energiområdet som Norge ikke har innarbeidet i EØS-avtalen. Den norske regjeringen har satt i gang en offensiv for å redusere det såkalte etterslepet av EØS-lover for å rydde vekk mulige hindringer i samarbeidet med EU.

Det var i fjor høst at Norge innledet samtalene med Kommisjonen om den fjerde energipakken. Målet er å få til tilpasninger som gjør at Norge kan innføre den. I fjor høst åpnet Kadri Simson for at det var rom for nasjonale tilpasninger, uten å gi detaljer om hva dette i realiteten betyr.

Letteste først

– Kan du si om dere er nærmere en løsning for innføringen av denne pakken nå?

– Vi jobber godt med det nå, sier energiministeren, og legger til:

– Kommissær Kadri Simson tok også opp etterslepet av direktiver i dagens samtaler. Vi er avhengig av å ha et godt samarbeid, og dette er viktig regelverk. Jeg har tatt opp hva som er utfordringene på norsk side, og hun har pekt på hva som er utfordringer på EUs side. Så må vi jobbe med det, og det gjør vi, sier Aasland.

Den norske energiministeren forklarer at en kan dele opp pakken.

– Noen saker er mer kompliserte og følsomme enn andre. Vi tar de enkleste først, så får vi bruke den tiden vi trenger på de mer kompliserte spørsmålene.

Omfattende pakke

Pakken består av fire såkalte forordninger og fire direktiver. Den erstatter kraftmarkedslovgivningen i tredje energimarkedspakke og mye annen EU-lovgivning på energi- og klimaområdet. Det var gjennom innføring av den tredje pakken Norge ble innmeldt i Acer.

Og det er utvidelsen av Acers myndighet som vekker størst hodebry i forbindelse med den fjerde pakken.

Norge innlemmet tredje energipakke i 2018. Det var hele ti år etter at den ble vedtatt og trådte i kraft i EU. Fjerde pakke ble vedtatt i 2018. EU utvikler nå sitt indre energimarked, og Norge henger etter i denne utviklingen som vi er omfattet av gjennom EØS-avtalen.

Diskusjon om CCS

Energiminister Aasland var tirsdag i Brussel også for å delta på seminarer som i stor grad dreide seg om karbonfangst og -lagring. Et tema som om en uke rykker opp på topp av EUs dagsorden, fordi da legger EU frem sin strategi om CCS, karbonfangst og -lagring, frem mot 2040 og 2050.

Ifølge lekkasjene ser ikke EU-kommisjonen at det er mulig å nå klimamålene i 2040 og 2050 uten utstrakt bruk av karbonfangst og -lagring. Og i denne planen er Norge sentral, fordi det er Norge som har det største potensiale for offshore lagring av CO₂.