Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Dubai-deal kan sikre 85 prosent av nødvendige utslippskutt til 2030

Klimatoppmøtet i Dubai kom godt i gang torsdag: Avtalen om et nytt fond for å finansiere tap og skade i særlig utsatte utviklingsland, ble til stor jubel klubbet gjennom på åpningsdagen. Landene ble også raskt enige om dagsordenen for de neste to ukenes forhandlinger.

I oppkjøringen til COP28 har to temaer fått mye oppmerksomhet: Mulige formuleringer om å fase ut fossil energi. Og et forslag om tredobling av kapasiteten i fornybar energi til 11 000 GW samt en dobling i tempoet i energieffektivisering til 4 prosent per år innen 2030.

• Følg COP28 med Energi og Klimas nyhetsbrev

Forslaget om «tredobling og dobling» har samlet mye støtte, og kan finne veien inn i klimatoppmøtets slutterklæring. En analyse av tankesmien Ember slår fast at en gjennomføring av denne ambisjonen vil bety mye for utslippskutt: Den vil levere 85 prosent av kuttene i utslippene fra fossil energi som trengs innen 2030 for at målene i Paris-avtalen skal være innen rekkevidde. En global forpliktelse til å tredoble fornybar og doble effektivisering vil åpne for at fossil energibruk ikke bare når toppen i dette tiåret, men at vi også vil se dype og raske kutt, skriver Ember.

En avtale om å fase ut fossil energi vil sende et nødvendig signal til olje-, gass- og kullprodusenter om å redusere investeringene. Men sannsynligheten for også en slik avtale på COP28 er lavere: Det er lettere å si ja til å fase inn mer fornybar enn å fase ut fossil energi, sier forskningsleder Steffen Kallbekken i Energi og Klimas podkast.

• Hvem støtter hva? Carbon Brief har en god oversikt over hvilke land og grupperinger som støtter de ulike initiativene.

• Oljedealing på bakrommet? Den positive starten på COP28 demper noe av irritasjonen etter avsløringen om at vertslandet De forente arabiske emirater ville benytte anledningen til å inngå avtaler om olje- og gassprosjekter. COP-presidenten Sultan al-Jaber, som også er toppsjef i det statlige oljeselskapet Adnoc, sier påstandene er usanne og unøyaktige.

2023: Klimarekordenes år

På klimatoppmøtets åpningsdag stilte Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO) med en foreløpig årsrapport for klimaet. Den globale gjennomsnittstemperaturen for 2023 ligger an til å bli 1,40 °C over nivået i førindustriell tid, her definert som perioden 1850-1900. Det blir i så fall en klar rekord – det tidligere varmeste året som er målt, 2016, var 1,29 °C over førindustriell tid. WMO noterer også disse rekordene:

Klimagasser i atmosfæren: Fortsatt økning av innholdet av CO₂, metan og lystgass i 2022, og foreløpige data viser økning også i 2023.

Rekordhøy overflatetemperatur i havet: Målt for perioden april til september. Utbredt med marine hetebølger.

Rekordstor havstigning: Høyeste årlige økning registrert siden satellittmålingene begynte i 1993.

Rekordlite sjøis i Antarktis: Laveste utbredelse som er målt siden satellittmålinger begynte i 1979. Ekstrem smelting av isbreer i det vestlige Nord-Amerika og Alpene i Europa.

– Vi kan ikke vende tilbake til det 20. århundres klima, men vi må handle nå for å begrense risikoene ved et i økende grad ugjestmildt klima i dette og kommende århundrer, sier WMO-sjef Petteri Taalas.

• Se Energi og Klimas oversikt over rapportene som er kommet i forkant av COP28.

Studie: Ekstremnedbør kan bli mye verre enn antatt

De mest brukte klimamodellene undervurderer hvor mye ekstremnedbør vil øke i et varmere klima, skriver forskere ved klimainstituttet i Potsdam i en ny studie. Intensiteten og hyppigheten i ekstremregn øker eksponentielt med økning i oppvarming, ifølge forsker og hovedforfatter Max Kotz. Funnene antyder at konsekvensene av ekstremnedbør kan bli mye verre enn forskere har antatt ut fra klimamodellene, ifølge medforfatter Anders Levermann. Forskerne studerte nedbør i 21 klimasimuleringer og sammenlignet endringene med historiske data.

Tysk domstol pålegger hastetiltak for utslippskutt

Den tyske regjeringen må legge frem hastetiltak for å kutte utslipp i transport- og byggsektorene, ifølge en dom i den høyere forvaltningsdomstolen i Berlin-Brandenburg. Utslippene i de to sektorene har i flere år ligget over målene. Dermed har regjeringen brutt klimaloven, ifølge dommen, som kan ankes.

Nylig tapte regjeringen i en annen sak med store konsekvenser for klimapolitikken: Ubrukte covid-midler som ble omdisponert til klimatiltak, kan likevel ikke brukes til dette formålet. Regjeringen har ennå ikke funnet ut hvordan den skal løse problemet, som har skapt stor usikkerhet både i næringslivet og blant forbrukere om hva slags klimatiltak og støtteordninger de kan regne med de neste årene. En etterlengtet kraftverksstrategi må utsettes.

Miljøorganisasjonen DUH, som vant søksmålet om klimaloven, oppfordrer regjeringen til umiddelbart å sette i verk strakstiltak som fartsgrenser på motorveiene, kutte i klimaskadelige subsidier og sette i gang en offensiv for energisparende tiltak i skoler og barnehager.

– Sett mål for Danmarks globale klimainnsats

Som den innenlandske klimapolitikken bør innsatsen globalt også styres etter konkrete mål, anbefaler det uavhengige Klimarådet i Danmark i en ny rapport. Rådet peker på at Danmark har et høyt globalt klimaavtrykk fra forbruk, samtidig som det har som ambisjon å være et foregangsland på klimafeltet. Rådet foreslår disse mulige målene:

• Klimamål for bunkring av drivstoff for fly og skip som skal utenlands.
• Redusere forbruksbasert klimaavtrykk og klimaavtrykket fra offentlige innkjøp.
• Mål eller anslag for Danmarks økonomiske klimastøtte til utviklingsland.
• Fortsette satsing på utvikling av ny teknologi og grønn eksport.

(Red.anm.: En tidligere versjon av artikkelen oppga feil enhet på målet om tredoblet global kapasitet i fornybar energi i 2030. Det riktige er 11 000 GW).