Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

– Vedtak om gruvedrift på havbunnen løftebrudd fra Norge

Stortingsvedtaket om å åpne for leting og utvinning av mineraler på havbunnen, skaper bølger utenlands. Forskningstidsskriftet Nature går denne uken i rette med vedtaket i en særdeles skarp lederartikkel, som viser til at Norge sammen med Palau siden 2018 har ledet det internasjonale Havpanelet, et organ som skal arbeide for en bærekraftig utnyttelse av havet.

Med stortingsvedtaket undergraver Norge fremskrittene som er gjort i Havpanelet og organets troverdighet, mener Nature. Stortinget må gjøre om vedtaket, ellers må regjeringen vedgå at Norge ikke lenger har noe krav på å en lederposisjon i arbeidet for å verne havet, skriver tidsskriftet.

Også på politisk hold i Europa har vedtaket vakt oppsikt. I en plenumsdebatt i Europaparlamentet la EU-kommisjonen denne uken frem sitt syn på saken: Kommissær Janusz Wojciechowski ga uttrykk for stor bekymring for Norges beslutning og konsekvensene den vil kunne få, ikke minst for fiskebestandene. Kommisjonen anbefaler forbud mot gruvedrift inntil det er vitenskapelig bevist at det ikke er skadelig. Flere parlamentarikere rettet også sterk kritikk mot stortingsvedtaket.

Studie: Betydelig mer smelting av Grønlandsisen enn antatt

Tapet av is fra Grønland er 20 prosent større enn det som har vært beregnet til nå, ifølge en studie publisert i Nature og omtalt i Guardian. Det betyr at iskappen på Grønland taper 30 millioner tonn is hver eneste time. Forskerne har brukt satellittbilder for å analysere smeltingen av breer som ligger under vann i Grønlands fjorder, for hver måned fra 1985 til 2022. Studien viser at iskappens areal har blitt redusert med rundt 5000 kvadratkilometer langs disse «kantene».

Forskningsartikkelen drøfter om tilførselen av større mengder ferskvann til havet kan svekke havsirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) og føre oss nærmere et vippepunkt, med store følger for vær og økosystemer. Men forskerne kan ikke trekke noen klare konklusjoner om det på bakgrunn av studien.

Ikea søker om stort havvind- og hydrogenprosjekt i Østersjøen

Ikeas eierselskap Ingka Investments har sammen med vindkraftselskapet OX2 søkt om å få bygge en havvindpark på hele 3100 MW i Østersjøen utenfor Blekinge sør i Sverige. Dette er like stort som hele den planlagte første store norske havvindparken på Sørlige Nordsjø II, som den norske regjeringen har lyst ut. Prosjektet ved Blekinge skal bestå av opptil 207 vindturbiner med en maksimal høyde på 420 meter, 50 km fra kysten. Det inkluderer også en plan om å produsere inntil 370 000 tonn grønt hydrogen. Et pilotprosjekt for å tilføre Østersjøen oksygen (biprodukt av hydrogenproduksjonen) er også med i søknaden, skriver Offshore Energy. Tilførselen av oksygen skal bedre biologisk mangfold i det oksygenfattige havområdet.

Den europeiske havvindsektoren er på vei opp av bølgedalen, melder bransjeorganisasjonen WindEurope. 4,2 GW ny havvind kom på nett i 2023, en ny rekord. Og nye investeringer på 30 milliarder euro ble bekreftet. 2024 ligger an til å bli et stort år for nye havvindauksjoner.

Et eksepsjonelt varmt år

Forskningsmiljøene er samstemte og fasiten er klar: 2023 er det varmeste året siden menneskeheten begynte med systematiske målinger av jordens overflatetemperatur for 170 år siden. Det viser data fra fem forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur. Både NASA, NOAA, Copernicus, Met Office og Berkeley Earth slår fast at 2023 er det varmeste året som er målt. Rekorden fra 2016 ble slått med stor margin. De ni siste årene – fra og med 2015 – er også de ni varmeste.

I en podkastsamtale med Energi og Klima går klimaforsker Helge Drange gjennom de ulike faktorene som påvirket temperaturutviklingen i 2023, og vurderer situasjonen inn i 2024 og fremover.

Enkeltåret 2023 var 1,46 grader varmere enn førindustrielt nivå, mens 2021 «bare» var 1,13 grader varmere. Ved å sammenligne utviklingen av global temperatur over de siste 30 år, er verden nå 1,29 grader varmere enn førindustrielt nivå, viser metoden som Drange bruker for å beregne global oppvarming.

Vil lage grønt hydrogen med «bortkastet» vindkraft

Stadig vekk må vindkraftverk stenges ned når det blåser mye i regioner med mye vindkraft, som Storbritannia, Tyskland og Danmark. Nettet er ikke dimensjonert for å ta unna strømmen. Tankesmien Policy Exchange foreslår en løsning for Storbritannia som den mener vil spare landet for milliarder som den nå må betale i kompensasjon til vindkraftprodusentene, skriver Recharge. Problemet vil bare bli større etter hvert som mer havvind og landbasert vind bygges ut. Innen 2029 vil britene ha nok «bortkastet» vindkraft til å produsere 455 000 tonn grønt hydrogen. For å få til dette, trengs ny regulering, mener Policy Exchange – en kombinasjon av positive og negative insentiver som skal få hydrogenprodusenter til å ta unna overskuddskraften.