Belgia overtok formannskapet i EUs ministerråd 1. januar. Det er valg i Belgia i juni, omtrent samtidig som det er valg til Europaparlamentet. Det gjør at belgiernes formannskap i realiteten blir kort, fordi rundt påsketider går Europaparlamentet i valgmodus. Det som ikke er ferdig innen da, må vente til det neste parlamentet samles til høsten og den nye Kommisjonen er på plass.

Men det er fortsatt store og viktige klima- og energisaker som skal finne sin løsning under belgisk ledelse. Og alt dette er EØS-relevant, fordi det regulerer det indre markedet. Det er Belgia på vegne av medlemslandene som skal forhandle om de endelige lovtekstene med Europaparamentet, såkalte trilogforhandlinger.

Kampen for grønn industri

En av de viktigste sakene for det belgiske formannskapet er å få til enighet mellom parlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) om den såkalte Net Zero Industry Act (NZIA). Europaparlamentet ble enige om sine posisjoner i november, mens Rådet samlet seg om sine i desember.

Net Zero Industry Act skal sikre at EU bygger ut en nullutslippsindustri. Dette er et svar på både utfordringen fra den amerikanske subsidiepakken med det litt merkelige navnet Inflation Reduction Act (IRA) og utfordringen fra Kina. Den amerikanske pakken skal trekke grønne investeringer til USA. Kina underbyr europeiske produsenter på alt fra vindturbiner til solpaneler. Utbygging av solenergi i EU er en suksesshistorie, men den kommer med en bismak: Penger og grønne jobber flommer til Kina.

Les mer om EU-landenes bekymringer her.

Et av stridsspørsmålene her blir atomkraftens rolle. I tillegg hvilke kriterier som skal legges til grunn i anbudene for utbygging av  vind- og solenergi. Dersom det bare er pris, vil det være en gavepakke til kineserne. Men krav om lokalt innhold vil på den andre siden raskt tippe i retning av økt proteksjonisme. Det er ventet at det blir enighet om dette i løpet av de første månedene i 2024.

Utslipp fra tunge kjøretøyer

EU har vedtatt at det bare skal selges utslippsfrie personbiler og små varebiler etter 2035. Rett nok fikk Tyskland svekket dette vedtaket med noen små forbehold i siste runde. Men kursen for elektrifisering av personbilmarkedet er satt.

Men for tunge kjøretøyer er det annerledes. Her mangler teknologi for å gjøre de største kjøretøyene, som anleggsmaskiner, utslippsfrie. I tillegg er det en strid om en skal gå for elektrifisering, slik Norge har spilt inn, eller om det skal være andre teknologier.

Du kan lese om Rådets posisjon her og Europaparlamentets her.

Det er samsvar mellom posisjonene til Rådet og Europaparlamentet som å redusere utslipp fra tunge kjæretøyer med inntil 90 prosent i 2040. Men det er blant annet uenighet om hvor raskt en skal fase inn for eksempel busser i persontransport i tettbygde strøk. Rådet samlet seg om et kompromiss på 2035 for når det bare skal settes inn nye utslippsfrie busser, mens parlamentet vil ha dette fra 2030.

Det er ventet at det blir enighet om dette på nyåret. EU-landenes ambassadører hadde en kompromisstekst på sitt bord like før de tok juleferie.

Rett til å reparere og mindre emballasje

Styrking av sirkulærøkonomien blir et sentralt tema. Like før jul startet forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet om emballasjedirektivet. Det er allerede nå klart at hverken Europaparlamentet eller Ministerrådet støtter de mer vidtrekkende forslagene fra Kommisjonen. Men målet er klart: hver borger i EUs indre marked la igjen 190 kilo med avfall fra emballasje i 2021. Uten at det skjer noe, vil dette øke med 20 prosent frem til 2030. Den trenden skal snus.

Generelt ønsker medlemslandene seg mer fleksibilitet og flere unntak, nå blir det opptil belgierne å få til en enighet med parlamentet. Det er klart at selv om dette direktivet innføres gjennom EØS, vil det ikke berøre den norske panteordningen.

Mer gjenbruk og rett til å reparere er en annen viktig sak for det grønne skiftet. Vi må alle reparere mer, gjenbruke og ikke kaste. Det gjelder ikke minst elektronikk.Rådet og Parlamentet startet rett før jul de første forhandlingene. Uenigheten dreier seg særlig om hva direktivet skal omfatte. Medlemslandene vil begrense antall varetyper som omfattes, mens parlamentet vil utvide dette. Det er også uenighet om rett til å reparere utover garantiperioden. Dette er et konkret forslag som vil gi forbrukerne bedre rettigheter som følge av det grønne skiftet. Derfor er institusjonene opptatt av at dette forhandles ferdig raskt.

Forbedre luftkvaliteten

Dette kan bli en tøff sak for det belgiske formannskapet. Europaparlamentet ønsker at EU skal slutte seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) standarder for luftkvalitet i byene fra 2035. WHO selv mener dette bør innføres fra 2030. Medlemslandene holder igjen og vil ha mer generøse overgangsordninger.

Lufta i EU-EØS-området er blitt bedre de siste årene, viste en nylig offentliggjort rapport. Men fortsatt dreper dårlig luft.

Nye regler for genmodifisering

Kommisjonen la i fjor frem forslag om regler for genmodifisering av planter for å kunne bruke arter som bedre kan klare klimaendringene. Her skal Rådet og Parlamentet vedta sine posisjoner, og det er ventet at dette er et av de forslagene som en håper å bli ferdig med før EU går i valgdvale. Uenigheten står om patenter på slike genmodifiserte planter og faren for å etablere monopoler, samtidig som det er en utbredt oppfatning at EU trenger mer oppdaterte regler.

Og så kommer Ungarn ...

Det er ikke bare valget til Europaparlamentet som gjør at tempo er viktig. Ungarn overtar formannskapet fra sommeren av. Det er et land som ikke har vært spesielt opptatt av å pushe klimapolitikken og skaper trøbbel på en lang rekke andre områder. Men, heldigvis, ifølge mange EU-diplomater, vil unionen være ganske handlingslammet fra juni til langt utpå høsten. Det tar tid å velge en ny EU-kommisjon, få den igjennom i parlamentet, og fordele vervene i EU-institusjonene.

Det kan godt tenkes at julemarkedet i Brussel har åpnet før en er ferdig med dette, og da er det Polens tur til å være formannskap fra januar 2025.