Ekspertintervjuene våre er der forskere og fageksperter får dele kunnskapen sin om klimakrisen og veiene ut av den. I 2023 var det spesielt strømpriskrisen som fenget leserne, men ti-på-topp-listen inneholder også noen overraskelser. Her er de, i omvendt rekkefølge:

10. Kullgruven som forsvant

I løpet av 2023 ble tilbakeføringen av Svea-gruven til naturen fullført: Et helt lite samfunn skulle fjernes, og naturen der skulle restaureres. Vi snakket med NINA-forsker Dagmar Hagen, som ledet arbeidet på Svalbard, og som innrømmer at «tanken på å gjøre noe sånt egentlig er helt crazy».

9. Tror kjernekraft kan bli lønnsomt

NTNU-forskere Jonas Kristiansen Nøland og Martin Hjelmeland har vært mye omtalt etter at en konflikt med NTNU-rektor Anne Borg førte til at hun måtte trekke seg fra stillingen. Men før det stilte de til intervju i forbindelse med vårt kjernekraftnotat om muligheten for lønnsom kjernekraft i Norge.

8. Spania vil reformere strømmarkedet

Et spansk forslag som tok sikte på å reformere strømmarkedet fikk i våres mye oppmerksomhet. Den frittalende økonomiprofessoren Natalia Fabra var med på å utforme det, og forklarte i intervju med oss innholdet – og imøtegikk kritikken det hadde fått. I tydelige ordelag.

7. Best å være rik og frisk når du skal spare strøm

Høye strømpriser rammer først og fremst de med sårbar økonomi, men de er ofte også de som i minst grad kan justere strømforbruket sitt. NORCE-forsker Ingvild Firman Fjellså hvorfor. (Merk at intervjuet teknisk sett ble publisert i 2022 – men såpass sent (2. juledag) at vi tar det med her.)

6. Europa skriker etter sjeldne jordarter

Nesten alle høyteknologiske dingser inneholder såkalte sjeldne jordarter, en gruppe grunnstoffer som derfor er helt sentrale i det grønne skiftet. Vi snakket med SINTEF-forsker Arne Petter Ratvik om hva det er, hva de brukes til, og hva vi kan gjøre for å få mer av dem.

5. TØI-sjefen: – NTP leder oss bort fra klimamålene

Bjørne Grimsrud er direktør ved Transportøkonomisk institutt (TØI), og har også bakgrunn både fra Statens vegvesen. Her forklarer han hvordan NTP i dag nærmest er en motkraft i klimapolitikken, hvilke konsekvenser det får, og hva vi kan gjøre for å endre det.

4. Kan kjernekraft bli lønnsomt?

Et annet sett med NTNU-forskere, Asgeir Tomasgard og Goran Durakovic, fikk også spørsmål om det er mulig å drive med kjernekraft lønnsomt i Norge. Det korte svaret deres er nei, ikke med de kostnadene som historisk har heftet ved kjernekraft. Les kjernekraftnotatet vårt for mer.

3. Lite gunstig å telle skog som EU

EU har endret måten de fører skog i klimaregnskapet sitt, samtidig som de skjerpet klimamålet sitt. Kortversjonen: Nå telles alt skogopptak inn i klimamålet. Enkelte norske politikere mener vi kan gjøre noe tilsvarende. Her forklarer Fay Farstad (tidligere Cicero, nå UiB) hvorfor det er en dårlig idé.

2. Kjernekraft: Er smått bedre enn stort?

Alt snakket om kjernekraft i Norge har opphav i debatten om små modulære reaktorer (SMR). Men hva er det egentlig? UiO-professor Sunniva Siem, som også er senterleder ved det nye nasjonale senteret for nukleær forskning, snakket med oss. Enda en prat i forbindelse med kjernekraftnotatet.

1. Kraftutveksling og strømpriser

I januar i år kom vi ut med et temanotat om kraftmarkedet, etter en høst og vinter preget av ekstreme priser og en tidvis nokså betent debatt. Om strømpriser, utenlandskabler og strømmarkedet. Leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad, gikk gjennom hvordan kraftmarkedet i Norge og Europa fungerer, hvorfor det er blitt slik, og hvordan krigen i Ukraina spilte inn.

Takk for i år!

PS: Har du forslag til forskere eller fageksperter vi bør intervjue, eller problemstillinger vi bør utforske i 2024? Send meg tips, merk med «tips til tograder» i emnefeltet.