Naturen gir oss mat på bordet, kritiske ressurser til mange næringer og fungerer som en buffer som demper effektene av ekstremværhendelser som flom og tørke.

Bruken av begrepet «naturrisiko» og bevisstheten om temaet har økt først i senere tid, og i Norge kanskje spesielt i forbindelse med arbeidet til naturrisikoutvalget som la frem rapporten sin 13. februar.

Naturrisiko innebærer at om du er avhengig av naturen – som vi alle er på flere områder – er du også sårbar for endringer i naturen.

Her er et knippe ekspertintervjuer vi har gjort som kan kaste lys over ulike sider av naturrisikobegrepet:

Ivar Baste: Klimaet og naturmangfoldet henger sammen

I mange år var Baste Norges eneste representant i ledelsen for det internasjonale naturpanelet, IPBES. I 2019 intervjuet vi ham om sammenhengen mellom natur- og klimakrisene. Han brukte ikke begrepet «naturrisiko» da – men det var det han snakket om.

Inger Elisabeth Måren: Åtte klimaløsninger for jordbruk og matsystem

Matsystemet vårt er både eksponert for naturrisiko, og en årsak til naturødeleggelser. Hvordan kan vi fikse det, og samtidig lage nok mat til alle menneskene på jorden? Måren, som nå er professor ved Universitetet i Bergen, forsøker å svare her.

• Les også: I dette ekspertintervjuet fra 2018 forteller David Battisti om matsystemets sårbarheter for klimaendringer.
• Arne Bardalen i Nibio snakker i et annet ekspertintervju om hvor sårbart matsystemet er også for krig og andre trusler.

Francesco Cherubini: Vi må endre bruken av jordens landareal

Vår bruk av arealer er uten sidestykke det som først og fremst truer naturmangfoldet. Det var også tema for en spesialrapport fra FNs klimapanel som ble lansert i 2019. Francesco Cherubini fra NTNU var med på å skrive den. Her forklarer han hovedlinjene.

Carl Folke: – Vinduet for endring er åpent nå

På historiens første Nobelpristoppmøte, i 2021, var temaet «Vår planet, vår fremtid». Internasjonale toppforskere la frem en rapport om planetens tilstand. Folke, en kjent svensk miljøforsker med for lang merittliste til å ramse opp her, presenterer kortversjonen.

Gro Sandkjær Hanssen: Hvem skal bestemme over naturen?

I Norge har kommunene mest de skulle ha sagt om hvordan vi disponerer arealene våre. En viktig del av det desentraliserte folkestyret vårt, men er det blitt en hemsko også? OsloMet-forsker Gro Sandkjær Hanssen forklarer.

Magni Olsen Kyrkjeeide: – La myra stå i fred

Myr er viktige karbonlagre, og hele 22 prosent av karbonet i norske økosystemer er bundet opp i myr. Tukler du med myr, øker du naturrisiko. I 2021 forklarte NINA-forsker Kyrkjeeide hvordan dette henger sammen.

• Les også: Drøyt tre år senere kom forslaget fra Miljødirektoratet om å forby all nedbygging av myr, som du kan lese om i dette ekspertintervjuet med en annen NINA-forsker, Dagmar Hagen.

Siri Vatsø Haugum: Klimakrisen er en del av naturkrisen

Haugom rydder i begrepsbruken: – Klimasystemet er en del av naturen, så det blir veldig kunstig å snakke om naturkrisen og klimakrisen som to forskjellige ting. Egentlig er vi oppi en kjempestor naturkrise, og en del av dette er også en klimakrise.

Vigdis Vandvik: – Skal vi fikse klimaet, må vi spille på lag med naturen

Når vi vet at natur- og klimakrisene henger sammen, hvordan kan vi da fikse klimaet uten at det går på bekostning av naturen? Her forsøker professor Vigdis Vandvik, medlem av Naturpanelet og Naturrisikoutvalget, å dra opp noen linjer.

• Les også: Vandvik har jobbet med naturrisiko i Naturpanelet i flere år, vi snakket med henne om arbeidet der i 2022 og i 2023.

Dagmar Hagen:Hva gjør vi med ødelagt natur?

En måte å redusere naturrisiko noe på, er å restaurere natur der den er ødelagt. Det blir aldri en fullgod erstatning, men i Norge har vi noen spektakulære eksempler på at det kan bli ganske vellykket. Dagmar Hagen fra Nina har stått sentralt i de fleste, og deler erfaringene sine her.

• Les også: I dette ekspertintervjuet forteller Hagen om hvordan Sveagruven på Svalbard ble natur igjen – og om arealbruk mer generelt.